Barneverntjenestens oppgaver

Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter.

Barneverntjenesten skal gi hjelp i henhold til lov om barneverntjenester § 1-1 til barn, unge og familier som oppholder seg i kommunen.

Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Barn og unge skal beskyttes mot omsorgssvikt og ikke lide fysisk og psykisk overlast. Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det en lovbestemt plikt (Lov om barneverntjenester, § 4-3) til å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig sette i verk tiltak.

Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barnevernet sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien slik at barnet / ungdommen og familien får det bedre.

Barnevernets arbeid er en blanding mellom støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt oppdrageransvar, men det har også plikt til å gripe inn dersom dette ikke nytter.

Et overordnet prinsipp for barnevernets arbeid er at tiltak som settes i verk skal være til barnets beste. Hvis barn og foreldre har motstridende interesser, er det derfor hensynet til barnet som er avgjørende. Barnevernet skal imidlertid alltid forsøke å få til et samarbeid med foreldrene om de tiltak som planlegges.

Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområdet. Staten har ansvar for å rekruttere fosterhjem og for barneverninstitusjonene. Fylkesmannen har tilsynsansvar overfor kommunalt barnevern.

Bekymret for et barn, ungdom eller familie?

Er du bekymret for et barns omsorgssituasjon, bør du kontakte barneverntjenesten. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Å komme tidlig i gang med hjelp er viktig, og kan forhindre at vanskelighetene blir for store.

Det er vanlig å frykte at man overreagerer eller overtolker bekymringsverdige signaler. Mange lurer på om det de ser kanskje ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødige problemer.

Du kan melde fra til barneverntjenesten skriftlig eller muntlig, over telefon eller ved personlig oppmøte. Meldingen din kan også være anonym. En melding kan også ha form som en søknad om hjelp. Dersom du melder fra kan dette bidra til at barnet og barnets familie får den hjelpen de trenger. De aller fleste som får hjelp av barnevernet får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

Det er barneverntjenestens oppgave å vurdere bekymringer, og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barneverntjenesten får vite om barnet som har det vanskelig.

Privatpersoner er ikke nødt til å oppgi navn når de kontakter barneverntjenesten. Du kan drøfte saken anonymt. Barneverntjenesten vil likevel helst at du sier hvem du er, fordi det gir saken troverdighet. Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.

Offentlige myndigheter og yrkesutøvere som har yrkesbestemt taushetsplikt, plikter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, å gi informasjon til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Mer informasjon finner du på bufdir.no

Hva skjer når jeg kontakter barneverntjenesten med min bekymring?

Du kan drøfte bekymringen med barneverntjenesten, og sammen kan vi finne ut hvem som best kan hjelpe deg videre. Man kan bli enige om å opprette bekymringsmelding. Barneverntjenesten må beslutte om saken skal tas inn til undersøkelse eller om meldingen skal henlegges i løpet ei uke.

Barnevernet skal normalt gi deg en bekreftelse på at meldingen er mottatt innen tre uker. Barnevernet har taushetsplikt, derfor får du ikke informasjon om hvordan barnevernet følger opp barnet og familien. 

Når meldingen kommer fra en offentlig instans skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet en undersøkelse. Hvis det opprettes undersøkelse skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet med opplysninger om saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre.

Hvis bekymringsmeldingen tas inn i barneverntjenesten til undersøkelse, skal undersøkelsen vanligvis ikke vare lenger enn tre måneder. I løpet av undersøkelsen snakker ansatte i barnevernet med både foreldre og barnet. De kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen. Når undersøkelsen er ferdig, avgjør barneverntjenesten hva som skal gjøres videre for å hjelpe familien. I noen tilfeller avsluttes saken etter undersøkelsen.

Har du har meldt fra tidligere, men fortsatt er bekymret?

Dersom situasjonen for det aktuelle barnet fortsatt er bekymringsfull eller har forverret seg, er det viktig at du tar kontakt med barnevernet på nytt.

​Barnevernet kan ha behov for mer informasjon

Om barnevernet starter en undersøkelse, kan det hende de tar kontakt med deg for å få mer informasjon. Barnevernet kan også ta direkte kontakt med barnets foreldre eller barnet selv for å få mer informasjon.

Hva legger barneverntjenesten vekt på?

  • Hensynet til barnets beste skal veie tyngst
  • Samarbeidet med foreldre er viktig for å bedre mestre sin rolle som foreldre
  • Hjelp til selvhjelp - å støtte foreldre slik at de klarer seg selv
  • Rett hjelp til rett tid
  • Åpenhet overfor foreldrene i barnevernsaker
  • Taushetsplikt i barnevernsaker

Greit å vite

  • Du kan alltid drøfte saker med barnevernet anonymt.
  • Barnevernet er avhengig av bekymringsmeldinger utenfra for å kunne hjelpe barn som har det vanskelig.
  • Barneverntjenesten i Midt-Buskerud får rundt 230 slike meldinger hvert år.
  • Barnevernet mener at det nesten alltid er best for barn å bo sammen med foreldrene sine.
  • Barneverntjenesten i Midt-Buskerud har inngått et samarbeid med Barnevernproffene om prosjektet ”Mitt liv”. Du kan lese mer om barnevernproffene på www.forandringsfabrikken.no.

Les mer her for å vite om gangen i en barnevernssak

Barneverntjenestens tilbud

Hva kan barneverntjenesten hjelpe til med?

Alle kan en eller annen gang i livet komme i en vanskelig livssituasjon hvor de har behov for hjelp og støtte til å ivareta egne barns omsorgsbehov. I slike tilfeller har barnevernet et ansvar for å hjelpe familien. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene.

Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Hjelpetiltak skal rettes mot den bekymringen som er meldt om barnet og barnets omsorgssituasjon.

Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre vil rette seg mot foreldrene. Ofte vil det være nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte. Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder, alt ettersom hvilket tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte familie. I visse situasjoner kan hjelpetiltak strekke seg over mange år. Slike tiltak kan eksempelvis være støttekontakt, barnehageplass, avlastningshjem etc.

Gjennom undersøkelsen skal barnevernet avklare om og hvordan barnet og familien kan få hjelp. Barnevernet kan hjelpe på flere måter, les mer her.

Hjelpetiltak

Hjelpetiltak er et tilbud barneverntjenesten gir når forholdene i hjemmet, eller andre særlige grunner, gjør at et barn har behov for særlig støtte og hjelp. Hjelpetiltak kan som hovedregel bare settes i verk dersom familien samtykker, men opphold i barnehage eller andre dagtilbud kan settes i verk gjennom pålegg til foreldrene. Det samme gjelder tilsyn i hjemmet. Det er bare fylkesnemnda som kan gjøre vedtak som pålegger foreldrene å ta imot hjelpetiltak.

Les mer om hjelpetiltak her.

Omsorgstiltak

For flertallet av de familiene som kommer i kontakt med barneverntjenesten, er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig. Plassering av barn utenfor hjemmet er bare aktuelt dersom slike hjelpetiltak ikke er nok til å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon.

Barn kan plasseres utenfor hjemmet både med og uten foreldrenes og barnets samtykke. De fleste barn som plasseres utenfor hjemmet flytter til et fosterhjem, mens noen barn plasseres på barneverninstitusjon.

Det offentlige overtar omsorgen for et barn når foreldrene på en eller annen måte ikke har kunnet gi god nok omsorg til barnet. Det må være nødvendig å overta omsorgen ut fra den situasjonen barnet befinner seg i. Det er fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som gjør vedtak om omsorgsovertakelse. Et slikt vedtak kan ikke treffes hvis det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak.

Kort tid etter en omsorgsovertakelse skal barnevernstjenesten kontakte foreldrene og tilby veiledning og oppfølging. Barnevernstjenesten kan foreslå hjelpetiltak for å bedre foreldrenes omsorgsevne slik at en framtidig tilbakeføring av barnet kan bli mulig.

Foreldrene kan kreve at vedtaket om omsorgsovertakelse bringes inn for tingretten til rettslig prøving.

Det kan oppnevnes talsperson for å sikre at barnet blir hørt i saker som skal behandles av fylkesnemnda. Talspersonen skal være talerør for barnet, og skal være uavhengig av barnevernstjenesten og barnets foreldre.

Kriterier/vilkår

Kriterier for omsorgsovertakelse finnes i barnevernloven  § 4-12.

Ettervern for barnevernsbarn

Ungdom som har hatt tiltak fra verneverntjenesten når de fylte 18 år, kan få oppfølging til de fyller 23 år som de ønsker det selv.

Mer om hva ettervern er kan du lese om på nettsiden ettervern.org.

Har du og din familie behov for hjelp?

Om du trenger hjelp av barneverntjenesten kan du ringe oss og be om en avtale.  Sammen kan vi kartlegge hvilke behov for hjelp og støtte din familie trenger. 

Barnevernet kan gi familier rådgivning og samtaler om hverdagsproblemer, og når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. Det er ikke nødvendig å opprette barnevernsak for å få hjelp av barnevernet.

Det finnes mange måter å få hjelp på. Barnevernet har oversikt over de forskjellige instansene som gir hjelp til familier. Dette kan være:
PPT
BUP
Helsestasjon
Skolehelsetjeneste
Forebyggende familieteam
Foreldrekurs

Les mer om familieveiledning

Har du plass til en til i familien din?

Fosterhjem

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet.

For barna handler det ofte om det mange tar for gitt. Å ha noen som hjelper med leksene, som følger på fotballtrening og heier fra sidelinja. Noen som sier "god natt" og som gjør at du sover godt. Hver natt.

Et fosterhjem er et privat hjem, som på vegne av den kommunale barnevernstjenesten, tar vare på et barn som for en periode ikke kan bo hos sine foreldre. Har du rom for et fosterbarn, skal du vite at det er behov for deg. Det er til enhver tid over 50 barn i Buskerud som trenger fosterhjem. Ønsker du å vite mer om å bli fosterhjem? Les mer om fosterhjem i buskerud.

Besøkshjem 

Besøkshjem er en familie som på oppdrag fra barneverntjenesten tar imot et barn eller søsken i helger og eventuelt ferier. Målsettingen med tiltaket kan variere fra sak til sak, men handler oftest om at barnet skal få et pluss i hverdagen. Et besøkshjem skal ikke være et "superhjem". Det er ikke nødvendig med sosialfaglig utdannelse for å bli besøkshjem.

En forutsetning for å bli besøkshjem er at familien er stabil. Det må ikke være noen store livskriser, rusproblemer eller psykiske problem i familien. Ellers kreves det at familien har tid, overskudd og sengeplass til et ekstra barn. Familien bør ha innlevelsesevne og forståelse for barns ulike behov og reaksjoner. I de fleste sammenhenger er det å oppleve en trygg og forutsigbar familiesituasjon hva barna trenger mest.

Besøksforeldre må framlegge uttømmende og utvidet barneomsorgsattest som viser alle strafferettslige reaksjoner som fremgår av reaksjonsregisteret. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder ved inngåelse av kontrakt. 

Alarmtelefon / nødtelefon 116 111 er alltid åpen og gratis

Alle barn og unge skal ha ett nummer de kan ringe når de opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner

Alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge

​Også voksne som er bekymret for barn og unge – eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep kan ringe Alarmtelefonen 116 111

​For informasjon, se www.116111.no

BRIS - Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

BRiS er et lavterskeltilbud for alle som er berørt av incest, voldtekt og andre seksuelle overgrep.

Drammen kommune er vertskommune for BRiS, og er et tilbud for alle kommuner i Buskerud fylke samt Sande og Svelvik i Vestfold fylke og Jevnaker i Oppland fylke.

Tilbudet hos BRiS omfatter blant annet individuelle samtaler, grupper, temakvelder og ulike aktiviteter til både utsatte, pårørende og deres nettverk. BRiS er også et kompetansesenter som gir informasjon, veiledning og avholder årlige temadager med høyt faglig nivå for samarbeidspartnere i hele regionen.

Informasjon om BRiS finnes på www.brisenter.org

Dersom det er spørsmål knyttet til dette kan BRiS også kontaktes på telefon 32 04 58 00

Om oss

Visjon: Trygg barndom - ansvarlige voksne
Verdier: Tydelighet, respekt, åpenhet og deltakelse (TRÅD)​

​Tjenesten består av 19,5 årsverk og betjener ca. 19 500 innbyggere. I 2016 var barnevernet involvert i ca. 430 saker.
​Tjenesten er delt i tre team; Melding- og undersøkelsesteam, hjelpe - og omsorgstiltak og familieteam. 
Ta kontakt med leder Siv Rørvik for informasjon om ansatte som jobber i Midt-Buskerud barneverntjeneste.