Sus av gamle minner over fremtids vei,
Tyrifjord som skinner, speiler eng og hei
- slik du for oss står, Modum, bygden vår!
Her har fedre bygget trofast livet frem.
Hjemmet vårt de trygget, og vi takker dem.
Er de lagt i muld - lyser minnets gull.
Elv som stille suser bærer mangen stokk.
Der hvor fossen bruser er det virksomt nok.
Travel arbeidsdag - hjul og stempelslag.
Måtte viljer ranke her få vokse frem!
Broroskap, sinn og tanke bo i hjerte, hjem.
- Arbeidsglede sterk fylle dagens verk.
Drar vi ut i verden
- vil en understrøm nynne med på ferden av vår barndoms drøm.
Aldri glemmer vi hjemmets fjord og li.
Sus av gamle minner over fremtids vei!
Slik du for oss skinner er vi glad i deg.
Signes år for år Modum bygden vår!
Hist, hvor vejen slår en bugt,
ligger der et hus så smukt -
hist, hvor vejen slår en bugt,
ligger der et hus så smukt,
væggene lidt skæve stå,
ruderne er ganske små,
døren synker halvt i knæ,
hunden gøer, det lille kræ,
under taget svaler vid're,
solen synker og så vi're.
I den røde aftensol
sidder moder i sin stol -
i den røde aftenstol
sidder moder i sin stol,
kinden luer dobbelt rød,
barnet har hun på sitt skød,
drengen er så frisk og sund,
æblekinden rød og rund,
se, hvor hun i spøg ham banker
på de søde pusselanker!
Katten står og krummer ryg,
men forstyrres af en myg -
katten står og krummer ryg,
men forstyrres af en myg,
barsk han den med poten slår
og igen som hofmand står,
moder klapper barnets kind,
se, hvor sødt det sover ind,
drømmer om de engle smukke
i sin lille, pæne vugge.
Ung og frisk ved Tyrifjord, bygget
opp på fedres jord, sommerlys og
vinterskjær - like vakker, like kjær,
kranset om av skog og lund
Vikersund.
Under Heggenåsens brem stiger
bakken mektig frem. Her skal
ungdoms mot og lyst samle seg til
mandig dyst. Klang har navnet denne
stund: Vikersund.
Kjent du er fra fjern og nær. Mange,
mange fikk deg kjær. Syke kom på
trette fot, fant her helsebot.
Takker nå med sinn og munn
Vikersund.
Lys og glede i hvert hjem bære
dagens gjerning frem! Rum for
ungdom glad og sterk som skal øve
fremtids verk! Styrke ny på gammel
grunn - Vikersund.
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle din ære.
Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler
blant stjernestimler
i høye himler
utallig vrimler Guds grøde.
Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himme falle skal tilike,
hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne, Guds rike.
Et lite wienerbrød fra Størens bakeri
Et lite wienerbrød får tankene på glid
I tangorytmer blir det soleklart at dæsken, pinadø - Det e' utruli'
my pæ'eng i ei kasse wienerbrød
Ein kartong halspastill', og pængan strømme' ijnn
Ei tønne spekesild gjør tegnebogen stjinn
Nei ska' en slå sæ opp som haindelsmainn, bli storkar peu om peu,
e' itj no be're hell' å begynn' med wienerbrød
Det finnes grammafonplata' kor fløtesmukksjarmøran' driv og lata'
som om det e' lurt å ver' arm
Dem si'r at lykka den ligger i det å være fattig som en tigger. At livet
i armod har sin sjarm
Nei, æ for min del takka' fan for nå'n slags enkel tulipan,
Og eit budsjett så trangt at du treng' mikroskop
Vi veit at løkka og pænger; de glatte, glade knitrepænger henger i
hop!
Et lite Wienerbrød fra Størens bakeri
Et lite wienerbrød får tankene på glid
Nei, ska' en slå sæ opp som haindelsmainn, bli storksr peu om peu
- E' itj nå' be're enn å begynne
Wienerbrød
Under fjell og skogkledd li
Vandrer jeg så glad og fri,
På en sti langs kløvereng
Jeg synger mitt refreng
Ved Tyrifjorden - en vakker sommerkveld
Alt er så stille - når dagen er på hell
Skogen seg speiler - i det klare vann
Svake skygger leker - langs fjordens lune strand.
Kvelden er så lun og varm
Gutt og jente arm i arm
Aller helst ved solnedgang
Jeg synger denne sang
Ved Tyrifjorden - en vakker sommerkveld
Alt er så stille - når dagen er på hell
Skogen seg speiler - i det klare vann
Svake skygger leker - langs fjordens lune strand.
Fager er jorden
Høstdagens mildhet
Hviler så klar over skog og fjord
Hvit lyser kirken
Helligdagsstillhet
Senker seg over alt på jord.
Hit har de stevnet
Gamle og unge,
Slekt etter slekt i hundrede år
Signet ble glade
Hjertens tunge
Legedom fant for sine sår
Hjemmet det stor
Samlet de mange,
Bar dem som barn til Faderens favn.
Lyste dem siden
Frem gjennom livet,-
Ga dem den siste, trygge havn.
Tider vil stige,-
Atter forsvinne,
Minnes en gang som en svunnen drøm.
Evig er livet
Gjennom alt brustent
Toner dets sterke understrøm.
Fred over jorden -
Stilt synker kvelden
Bladene faller med sakte dryss.
Hvit lyser kirken
Dunkel mot skogen
Skinner den under stjernelys.
Nå er det folkefest i bakken
Og hele sletta synger høyt
Wåh åh åh
Har venta alt for lenge
Men nå er Wirkola fornøyd
Når de på toppen holder pusten
Og hele verden følger med
Wåh åh åh
Vi skal ta rekorden
Ja bare vent så skal du se
Nå skal vi sveve i Vikersund
Hoppe høyt og langt med stil
For vi skal sveve i Vikersund
Hele Norge her kommer vi
Nå blir det folkefest og liv
Åh åh åh
Åh åh åh åh
Åh åh åh åh åh
Åh åh åh
Åh åh åh åh
Hele Norge her kommer vi
Nå blir det folkefest og liv
Og der står fidjestøl og jubler
Nå er det hopprenn her igjen
Wåh åh åh
Og barna står og drømmer
Om det å engang bli som dem
Og noen vaier høyt med flagget
Og noen andre tar en skål
Wåh åh åh
Men alle sammen håper
At de tar gullet hjem i år
Nå skal vi sveve i Vikersund
Hoppe høyt og langt med stil
For vi skal sveve i Vikersund
Hele Norge her kommer vi
Nå blir det folkefest og liv
Åh åh åh
Åh åh åh åh
Åh åh åh åh åh
Åh åh åh
Åh åh åh åh
Hele Norge her kommer vi
Nå blir det folkefest og liv
Nå skal vi sveve (nå skal vi sveve)
Nå skal vi sveve (nå skal vi sveve)
Nå skal vi sveve (nå skal vi sveve)
Og syng 1 2 3
Nå skal vi sveve i Vikersund
Hoppe høyt og langt med stil
For vi skal sveve i Vikersund
Hele Norge her kommer vi
Nå blir det folkefest og liv
Åh åh åh
Åh åh åh åh
Åh åh åh åh åh
Åh åh åh
Åh åh åh åh
Hele Norge her kommer vi
Nå blir det folkefest og liv