voksenopplæringen nytt

Disse elevene på Voksenopplæringen er i ferd med å lære seg norsk. Nå har de vært journalister, og intervjuet 12 tidligere elever på Voksenopplæringen for å få et bilde av hvordan det har gått med dem i Norge. 
Intervjuene er utført og skrevet av elevene selv, og er kun litt bearbeidet av lærere på Voksenopplæringen og kommunens kommunikasjonsrådgiver.

(Fra v.) Sam Gamage Rosenlund, Nyachol Tut, Zahra Sadat, Ana-Maria Derzsi, Olena Bilokon, Kateryna Kolesnyk, Anna Geouva, Olga Gorbunova, Oksana Kozub, Mykhailo Oleksyn, Abbas Azizi, Yevhen Demchenko. 
Olena Kolesnyk, Viktoriia Izotova, Karina Vasylenko, Araya Bietiel Berhe, Yuael Araya Berhe, Dmytro Rybalko, Yuliia Taran, Krzysztof Grzegorz Wodzynski var ikke til stede da bildet ble tatt.

Robel

Robel Woldegebriel (Eritrea/Modum)


Fikk drømmejobben innen IT 

Robel kom til Norge i 2013. Den første tiden bodde han på mottak i Kongsvinger, og etter ett år ble han bosatt i Modum. Der gikk han først på norskkurs og siden begynte han et toårig grunnskoleløp på Voksenopplæringen. 

– Ved siden av skolen fikk jeg også min første jobb i Norge, forteller han. 
- Jobben var på Sevalstunet i Geithus. Jeg kunne ikke så veldig godt norsk da jeg fikk jobben, men jeg hadde andre gode egenskaper som gjorde meg kvalifisert. Blant annet hadde jeg kommet til Norge som flyktning selv, og kunne forstå ungdommenes situasjon. Jeg hadde mange norske kollegaer, og det førte til at jeg fikk mulighet til å bruke språket mye. Jeg lærte mye norsk gjennom jobben på Sevalstunet.

Etter at Robel var ferdig med grunnskolen, ønsket han å fortsette å gå på skole og få en utdannelse. Han hadde allerede gode kunnskaper og ferdigheter innenfor IT. Men alt var selvlært, og nå ønsket han å få formell utdannelse i faget. Ferden gikk videre til OPUS i Hønefoss og Kongsberg, hvor han først gikk et år på service og samferdsel og deretter IKT. Etter å ha vært lærling i Modum kommune har han nylig blitt ansatt som IT-konsulent. 

– Det er drømmejobben for meg. Hovedjobben min er drift av skyløsning.  Jeg har sammen med mine kollegaer ansvar for at alle digitale enheter i kommunen er operative, beskyttet og trygge. Alt skal fungere og hackere skal ikke komme inn i våre systemer og enheter, sier han. 
Robel forteller at han setter pris på at han kunne få gå på skole, ta utdannelse og få en jobb. 


– Når jeg ser tilbake, tenker jeg at jeg burde ha snakket mye mer norsk helt fra starten av. Jeg var redd for å gjøre feil, og derfor var jeg heller stille. Mitt aller beste tips er derfor å ikke være redd og bare snakke med dem man møter. Man vil si noe feil uansett, men det gjør ikke noe. Jo mer man snakker, jo lettere blir det og etter hvert blir det færre feil. 
-Det er mye som kan være vanskelig, men det er viktig å fokusere på det som er positivt, sier han. 

 

Asef

Asef Musawi (Afghanistan/Modum)

 

-Betaler min skatt med glede
Asef kom til Norge fra Afghanistan for 15 år siden. Han gikk to år på norskkurs ved Voksenopplæringen før han begynte på videregående skole. Så ble det ett år på bygg  og anlegg på Buskerud videregående skole, og  ett år med anleggsteknikk i Kongsberg. 

Han jobbet som ADK-rørlegger i et privat firma før han begynte som rørlegger i Modum kommune. Lønna er ikke like god som i det private, men nå har han mer tid til å være sammen med familien. Det synes Asef er viktigere enn penger. 

Etter at han kom til Norge var han veldig nysgjerrig på å lære norsk. 
– Jeg var veldig aktiv for å prøve å få meg en jobb så raskt som mulig, og da benyttet jeg enhver anledning til å prøve å snakke norsk, forteller han. Han lagde en CV og gikk rundt og spurte etter jobb. Ved siden av norskkurset jobbet han både i en matbutikk og vasket på bussholdeplasser. 
- Hvis du virkelig vil noe, får du det til bare du jobber hardt nok, legger han til.

Han forteller at han veldig gjerne ville skaffe seg førerkort så raskt som mulig. Derfor lånte han ei teoribok på biblioteket og leste i mange timer hver dag. Det var mange ord han ikke forstod, men han lagde seg en ordbok hvor han oversatte ord til morsmål og på denne måten lærte han seg mange nye ord.  Da han fikk førerkort var han veldig stolt og glad. 

Asef er veldig målbevisst og han forteller at det er viktig å sette seg mål som man kan jobbe mot. 
– Når man kommer til et helt nytt land er det lett å bli skremt av hvor annerledes ting er, både når det gjelder språk og kultur. Det kan være lett å tenke at dette ikke går, men en må ikke gi opp, sier han.

Selv om Asef har bodd i Norge i 15 år, synes han fortsatt at klimaet er altfor kaldt. Vintrene føles lange og kalde. Men han trives.  
- Det er trygt og godt å bo i Norge. Vi har gode lover og regler. samt velferdsordninger hvis du blir syk, avslutter Asef, som betaler sin skatt med glede.

Buppha

Buppha Rattanasomniang (Thailand/Sigdal)

 

-En blir aldri ferdig med å lære
Buppha kom til Norge i 2017 fordi hun giftet seg med en norsk mann. Hun gikk på Voksenopplæringen fra august 2017 til sommeren 2019. I august 2019 startet hun sin egen kafé, Pookys kafé & takeaway i Sigdal. 
- Det var vanskelig å lese til etablererprøven og skjenkebevillingsprøven fordi det var mange nye og ukjente ord for meg, forteller Buppha. 
 

- Siden kaféen min ligger i Sigdal, ble det også nødvendig for meg å ta førerkort. Jeg henter ofte varer i Drammen, og det er ikke så lett å komme seg dit uten bil. Med god støtte fra mannen sin, fikk hun førerkort i 2020. 
- Nå kjører jeg bil, og det gjør hverdagen enklere, sier Buppha. 
I 2020 fikk hun også norsk statsborgerskap. 

Hun forteller at i begynnelsen var det vanskelig å ta imot bestillinger fra kunder på telefonen fordi mange av ordene var nye og ukjente. 
- Det var veldig forskjellig fra det jeg hadde lært på Voksenopplæringen, sier Buppha.  Etter hvert som tiden gikk lærte hun mange nye ord av både kundene og sommervikarene som jobbet i kafèen. Hun forteller at hun skriver nye ord i en notatbok for å huske dem i fremtiden. 


- Jeg skriver også lapper med nye ord som jeg har på kjøkkenet mitt. Nå, i mitt femte år som kaféeier, lærer jeg fortsatt nye ting hver dag. Jeg forstår reglene bedre og bedre. Jeg tror at man aldri blir helt ferdig med å lære, avslutter Buppha.  

Helal

Helal Said (Afghanistan/Krødsherad/Oslo)

 

Drømmer om å bli diplomat
Helal kommer opprinnelig fra Afghanistan, men er født og vokst opp i Russland. Han har også bodd ett år i Ukraina før han kom til Norge i 2015.
Da han var 15 år gammel flyktet han og moren til Norge. De bodde på mottak i litt over ett år før de ble bosatt i Krødsherad. 
I 2017 begynte Helal på Voksenopplæringen i Modum, og allerede etter fire måneder bestod han norskprøven på B2-nivå. B2 er det høyeste nivået som Voksenopplæringen underviser i. Deretter startet han på studiespesialisering ved Buskerud videregående skole.

Etter å ha fullført videregående skole, startet Helal på høyere utdanning ved Universitetet i Oslo. Der har han tatt årsstudium i engelsk, og nå er han godt i gang med bachelorgrad i Internasjonale studier. 
Han er også ansatt av UiO som studentkoordinator i Circle U., en europeisk universitetsallianse. I tillegg begynner han snart å jobbe som tolk i offentlig sektor. Helal har erfaring fra flere forskjellige kulturer, og han snakker fem forskjellige språk. 
- Mange på studiet mitt søker praksisplass ved norske ambassader, noe jeg også skal gjøre etter å ha fullført bachelorgraden min. Målet er å jobbe som diplomat i fremtiden, forteller Helal. 

Helal har flere gode tips til alle som ønsker å integrere seg raskt i det norske samfunnet. 
– En må ikke være redd for å snakke med aksent og være annerledes. Hvis man lar seg stoppe av det, og unngår å kommunisere på norsk, stikker man kjepper i hjulene for egen språkutvikling. Heldigvis er de fleste nordmenn tolerante og aksepterer mangfold både når det gjelder dialekter og aksenter, sier han. 

- Det er også viktig å lese og studere flittig på skolen, og du bør følge med på norske nyheter slik at du er oppdatert om det som skjer rundt deg. I Norge har man alle muligheter, så det er viktig å gripe de sjansene man får. Det er opp til hver enkelt å lære språket og integrere seg, avslutter Helal.

 

Hozan

Hozan Ibrahim (Syria/Modum)

 

-Jeg er så stolt av jobben min
Hozan har bodd i Norge i 10 år. Han er kurder og flyktet fra Syria på grunn av krig og uroligheter. - Jeg er glad for at jeg kom til Norge, fordi det er et trygt land med mange muligheter, forteller Hozan. 

Noe av det første han gjorde etter at han kom til Modum var å begynne på Voksenopplæringen for å lære norsk. Der fikk han grunnleggende kunnskap som ga han en god start. 
- Der ble jeg kjent med mange forskjellige mennesker fra ulike land og kulturer. Vi har fortsatt kontakt, og hjelper hverandre dersom vi trenger det. Jeg er ikke så opptatt av hvor folk kommer fra eller hvilket språk de snakker. Vi kan alle bli venner og hjelpe hverandre. Jeg diskuterer aldri politikk eller religion, for det er så mye annet vi kan snakke om, sier Hozan. 

Hozan forstod raskt at skolen alene ikke er nok for å lære et nytt språk. Det er viktig også å praktisere språket i dagliglivet. Du må være aktiv på fritida, ta praksisjobber som du får tilbud om, bli med på dugnader og ikke bare sitte hjemme.  
Fotball ble en viktig arena for Hozan. 
- Jeg ble med på fotballtreninger, lyttet til det de andre snakket om og prøvde å lære nye ord. Jeg har også tatt dommerutdanning, og nå dømmer jeg mange fotballkamper. Når man lærer et nytt språk, gjør man mange feil, men det er ikke farlig å gjøre feil. Man må være rolig, tålmodig og tenke at ting tar tid, sier han.

Veien frem til den første jobben var imidlertid lang og komplisert. 
Nå er han veldig stolt av jobben  på Modum Glassindustri. 
- Det er noe av det beste som har skjedd meg, i tillegg til familien min selvfølgelig. Jeg har også tatt førerkort på buss og jobber ekstra som bussjåfør. Jeg er fornøyd med livet mitt i Norge, sier han.

- Det er ikke alltid lett og det trengs mye styrke og energi, men her er alt oppnåelig. En må ta initiativ selv, og ikke forvente at andre skal ordne alt for deg. Hvis du hjelper andre, så vil de hjelpe deg. Bruk nettverket ditt og ta ansvar selv. Snakk med naboen, delta på frivillig arbeid, bli kjent med kollegaer og foreldre til barna i barnehagen og se mulighetene som ligger foran deg, sier Hozan med et stort smil. 

Olena

Olena Gladchenko (Ukraina/Sigdal)

 

Steg for steg på vei mot drømmelivet
Olena og familien kom til Norge i 2022 på grunn av krigen i Ukraina. De ble bosatt i Prestfoss, og hun og mannen hennes, Vladislav, begynte på Voksenopplæringens avdeling i Sigdal.  
- Det var vanskelig å begynne å snakke norsk. Det var ikke bare-bare, forteller Olena. Nå er hun en ivrig norskstudent og øver mye. Hun håper at hun snart får en jobb. 

 – For å få jobb i Norge, er det viktig å ha gode norskkunnskaper. Mannen min mener at det viktigste er å ikke være redd, og å spørre hvis man lurer på noe. 
Etter god innsats fikk han først praksis og siden jobb som servicetekniker på GYM 2000 produksjon AS. 
-Han jobber med produksjon og logistikk, forteller Olena. 
Datteren Mariia blir ferdig på ungdomsskolen denne våren, og starter på videregående skole til høsten. Hun har jobbet hardt for å lære seg språket, og har lært mye på kort tid.

Olena forteller at hun er glad for å ha fått muligheten til å lære norsk. 
– Hvis man ønsker å lære, kan man oppnå mye på Voksenopplæringen, sier hun. I tillegg til å lære norsk har hun også fått undervisning i engelsk, og  hun har blitt godt kjent med kulturen og tradisjonene i Norge. 

Olenas har mange gode råd til andre som er nye i Norge. 
– I tillegg til å gå på skole er det fint å høre på norske nyheter og musikk på radio og å se norske filmer. En bør bruke det man lærer umiddelbart, for det er lett å glemme det man har lært hvis man ikke praktiserer. Hun avslutter med å si at steg for steg vil drømmen hennes bli virkelighet. 
– Uansett hvilket samfunn du bor i er hovedregelen: Behandle mennesker slik du selv ønsker å bli behandlet.

 

Nadiia M

Nadiia Matiushchenko (Ukraina/Krødsherad)

 

Takknemlighet overfor Norge
Nadiia, tidligere danselærer, fra Ukraina flyktet til Norge 9. mai 2022 på grunn av krigen. Før hun kom til Norge, tilbrakte hun mye tid utenlands på grunn av jobben sin som danselærer og leder av ei ukrainsk dansegruppe. 

Da hun kom til Norge begynte hun på norskkurs på Voksenopplæringen. Det ble en spennende erfaring, og hun møtte mange interessante mennesker, både lærere og klassekamerater. 
– Jeg hadde mange gode lærere og satte pris på deres åpenhet, interesse og vilje til å svare på spørsmål. Det var nyttig og lærerikt, sier hun. 

Hun forteller også om dager på Voksenopplæringen som ikke bestod av vanlig klasseromsundervisning. 
– En gang iblant hadde vi aktivitetsdager med for eksempel stafetter og andre lagkonkurranser. Vi var også på noen turer og utflukter. Det var veldig gøy, sier hun og ler. 

I tillegg til å gå på norskkurs var språkpraksisperioden en viktig del av opplæringen for Nadiia. Først var hun i Lesteberg Familiebarnehage på Noresund. Der ble hun kjent med den norske barnehagekulturen og møtte mange hyggelige barn og voksne. 
Senere fikk hun språkpraksis på Krødsherad skole, hvor hun hjalp ukrainske barn som nylig hadde kommet til Norge og startet på skolen. Etter hvert fikk hun jobb som språkassistent, og denne jobben har hun fremdeles. Hun trives veldig godt på skolen og setter pris på opplevelsene og de nyttige erfaringene dette gir henne.

Nadiia uttrykker stor takknemlighet overfor Norge og alle hun har møtt i løpet av denne perioden av livet sitt. Det hun ønsker seg for fremtiden er et fredelig og lykkelig liv.

Rahimeh 3

Rahimeh (Afghanistan/Modum)

 

Ble sykepleier i Hjemmetjenesten
Rahimeh kommer opprinnelig fra Afghanistan, men har også bodd i Iran før hun kom til Norge. Hun begynte på norskkurs på Voksenopplæringen i 2014. 

– Der var det både nordmenn, innvandrere og flyktninger. Der kunne jeg lære norsk og lære om det norske samfunnet, samtidig som jeg ble kjent med andre kulturer. Det var et veldig hyggelig miljø der, og det var en rolig og god start for meg da jeg skulle bli kjent med Norge. Jeg syntes det var gøy og ikke så vanskelig å lære språket, men noen ting, som for eksempel preposisjoner, var utfordrende. De norske vokalene æ, ø og å kan være vanskelig å uttale. Det krever mye øvelse for å uttale vokalene riktig.  

I tillegg til å gå på norskkurs har Rahimeh også gått på grunnskolen. Senere gikk hun på videregående skole for voksne, før hun begynte å studere i Drammen for å bli sykepleier. Hun synes det har vært fint å gå på skole i Norge, og liker at elevene har lov til å si ifra om hva de tenker og mener om ting. 
– En trenger ikke å være redd for å stille spørsmål, sier hun.

I dag jobber Rahimeh som sykepleier i hjemmetjenesten i Modum. Hun trives godt i jobben og hun trives med å bo i Modum. En gang i framtiden vil hun gjerne ta videreutdanning. Hun synes det virker veldig spennende å være akuttsykepleier eller spesialsykepleier. 

I tillegg til å jobbe godt på skolen, lærte Rahimeh mye norsk ved å se på norske TV-programmer hjemme. Hun så både på Barne-TV og Dagsrevyen, og synes at det hjalp henne mye med å utvikle ordforrådet. 

Hun deltok også på arrangementer som Internasjonal lørdag og språkkafe. Det hjalp henne med å bli kjent med lokalsamfunnet. Rahimeh trives veldig godt i Norge og i Modum. 
– Det er et rolig og koselig sted å bo og jeg har gode venner her. - Det som kan være litt vanskelig med Norge er de lange vintrene, sier hun.

Sompong

Sompong Aasmundrud (Thailand/Modum)

 

- For varmt i hjemlandet Thailand

Sompong kommer fra Thailand, men har bodd i Norge i 27 år. Hun flyttet til Norge på grunn av kjærligheten. Sompong jobber som renholder i Modum kommune. Hun startet som vikar for over 20 år siden, men fikk etter hvert fast stilling i Modum kommune. 

Sompong har lang erfaring og har tatt fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. 
- Jeg trives godt i jobben som renholder. Det er fint å bruke energi og snakke med mennesker jeg møter. Det er deilig å ikke ha en jobb med mye papirer og planlegging. Når jeg er ferdig på jobb, så er jeg ferdig, smiler hun. 

Selv om Sompong synes det er kaldt i Norge, trives hun godt fordi hun har familie her og kjenner mange hyggelige mennesker. Hun sier at nordmenn er veldig hyggelige og blide, og det har hjulpet veldig når hun av og til har lengtet tilbake til hjemlandet sitt. 

Sompong reiser jevnlig for å møte familien i Thailand, men nå har hun bodd så lenge i Norge at hun synes det er for varmt i Thailand om sommeren. 

Sompong forteller at det var vanskelig å lære seg norsk, og spesielt det å snakke norsk. Hun er glad for at hun fikk god tid på norskkurs ved Voksenopplæringen og for at hun hadde flinke lærere. 
- Det kan være vanskelig å få til den norske uttalen, men det er viktig å øve og øve, og ikke være redd for å prøve. Du må ikke være redd for å prøve eller redd for å spørre, sier Sompong som et av sine beste tips for å lære seg et nytt språk i et nytt land. 

-Du må snakke norsk for å få deg en jobb, og da må du gjøre det selv om det noen ganger kan være skummelt. Det er lurt å være med på aktiviteter hvor du møter andre som du kan øve på å snakke norsk med. 

 

 

zeinab

Zeinab Murad (Syria/Modum/Oslo)

 

-Alltid fint å komme hjem til Vikersund
Zeinab kom til Norge fra Syria i 2015. Familien bodde på asylmottak i 8 måneder før de ble flyttet til Modum kommune. Zeinab var 16 år da hun kom til Modum, og da startet hun på grunnskolen ved Voksenopplæringen. 

Hun gikk 2 år der før hun begynte på studiespesialisering ved Buskerud videregående skole. Nå studerer hun bachelor i farmasi ved OsloMet.  
– Jeg jobber på et apotek ved siden av studiene, og har ikke helt bestemt meg for om jeg skal fortsette på masterutdanning med en gang eller om jeg skal jobbe noen år før jeg studerer videre, sier hun.

Zeinab forteller at det var viktig å bruke tid på Voksenopplæringen for å lære grunnleggende norsk før hun begynte på videregående. Det er mye man skal lære, så det er viktig å være tålmodig og bruke tid, sier Zeinab.

 - Alt er litt vanskelig i begynnelsen, men du må bare gjøre ditt beste og ikke gi opp. Hun forteller at hun lærte mye av å være aktiv på fritiden. 
– Språket er en av mange ting som er vanskelig. Det kan også være vanskelig å forstå hvordan du kan få venner og forstå den sosiale kulturen i et nytt land. Jeg lærte mye av å være med på treninger med Vikersund volleyballklubb, forteller Zeinab. 

-Der lærte jeg andre ord og fikk praktisert norsk på en annen måte enn på skolen. Jeg tror det er viktig å finne noe man liker å gjøre på fritiden, og gjøre noe sammen med andre. Du kan lære mye gjennom aktivitet og få deg venner på den måten.  Jeg lærte meg også mye norsk ved å lese nyheter, som i VG-appen hvor jeg fikk varsler som jeg leste og oversatte.  Jeg lærer fortsatt mange nye ord hver dag, og jeg tror at man aldri blir helt ferdig med å lære. 

Vikersund var et fint sted å bli bosatt, og vi fikk god hjelp av Flyktningetjenesten og Voksenopplæringen. Nå bor jeg i Oslo, men synes alltid det er fint å komme hjem til familien som fortsatt bor i Vikersund. Det viktigste tipset jeg kan gi til andre som er nye i Norge er å være tålmodig. Ting tar tid, men det blir bedre etter hvert. 

 

Zahira 2[1]

Zahira Hasan (Afghanistan/Krødsherad)

 

Setter pris på tilværelsen

Zahira kommer fra Afghanistan, men har også bodd mange år i Russland. I 2016 kom hun og sønnen til Norge som flyktninger, og etter et år på mottak ble de bosatt i Krødsherad. 
– Den første tiden i Norge var vanskelig. Det var utfordrende å bo på Krøderen uten jobb og førerkort. Og det gikk sjelden buss. Heldigvis møtte jeg veldig hyggelige mennesker og hadde gode naboer, smiler hun.

Zahira gikk på norskkurs ved Voksenopplæringen i Vikersund i ett år. Hun tok det seriøst og grundig og jobbet iherdig for å lære språket best mulig. Så begynte hun på OPUS, videregående skole for voksne, i Hønefoss. Uten førerkort startet dagen med å ta bussen klokka 07.00, selv om skolen ikke begynte før 12.00. Tiden fram til undervisningen begynte tilbrakte Zahira på biblioteket for å forbedre norskkunnskapene sine. 

Før hun begynte på OPUS, hadde Zahira søkt på nettet og lest om behov i det norske arbeidsmarkedet. Hun hadde funnet ut at det var et stort behov for helsefagarbeidere, og bestemte seg for dette yrket. 
– Det var vanskelig å begynne å lære på nytt, spesielt fordi undervisningen var på norsk. De første månedene var det veldig vanskelig, men jeg prøvde og prøvde, og etter hvert fikk jeg gode karakter.

-Det er viktig å ha praksis når du lærer språk og tar utdanning, fortsetter Zahira. Gjennom flyktningetjenesten i kommunen fikk hun praksis i en bolig med tilrettelagte tjenester. Der jobbet hun også da hun tok utdanning og det er der hun har fast jobb i dag. 

- Sønnen min har flyttet til Oslo og studerer der. Han ønsker at jeg flytter dit, men her i Krødsherad er det vakkert, stille og rolig, og det er det jeg liker best. 
Hun liker å gå på turer i naturen og er så glad for den friske lufta og det rene vannet. Alle målene hun satte seg, om å ta utdanning, ta førerkort, få seg jobb og kjøpe hus, har hun nådd. 
– Jeg har alt jeg trenger, så nå drømmer jeg om barnebarn, avslutter hun.

 

 

Zeinabou

Zeinabou Ba (De forente arabiske emirater/Modum)

 

Vil bli bioingeniør – her også
Zainab er halvt somalisk og halvt mauritansk, men har bodd i Abu Dhabi hele livet. Det var kjærligheten som førte henne til Norge. Hun møtte den norske mannen sin på nett, og etter hvert møttes de og ble godt kjent. Senere giftet de seg. Da Zainab ble gravid, valgte de å bosette seg i Norge.

Zainab begynte på Voksenopplæringen i 2021, og gikk på norskkurs i litt over ett år.    – Å gå på norskkurs var veldig nyttig for meg, forteller Zainab.
 - I tillegg til å lære norsk, lærte vi også om det norske samfunnet og kulturen, og jeg traff mange nye mennesker. På Voksenopplæringen var det gode og hyggelige lærere som gjorde alt de kunne for å sikre at vi forstod og lærte mest mulig.

Målet hennes på norskkurset var å bestå B2-nivå, som er det høyeste nivået det undervises i på Voksenopplæringen i Vikersund. Zainab er utdannet bioingeniør fra hjemlandet, men det er en lang vei å gå før hun kan praktisere yrket sitt i Norge. Hun måtte først bestå norskprøven på B2-nivå for å få ta et kurs som hun trenger for å kunne jobbe som bioingeniør. 
Zainab nådde målet sitt, og nå er hun i gang med kurset. Når kurset er bestått kan hun søke om autorisasjon til å få jobbe som bioingeniør. Det er hennes neste store mål.  

Zainab anbefaler alle å prioritere å lære språket så fort som mulig når de kommer til Norge.  

– Å gå på norskkurs er det viktigste man kan gjøre når man kommer hit, sier hun. 
– Det er veldig nyttig å kunne jobbe målrettet for å lære språket og dessuten bidrar det til integrering. Det er sosialt og en fin måte å utvide nettverket sitt på. I tillegg bør man benytte alle sjanser til å snakke med folk i andre sosiale sammenhenger, både for å praktisere språket og for å lære mest mulig om kulturen. Man kan også finne informasjon på internett for å lære om landets historie og det nye samfunnet, både nasjonalt og lokalt, avslutter hun.