Hopp til innholdet

Bekjempelse uønskede fremmede arter

Dyr, planter og andre organismer som flyttes av mennesker til steder de ikke hører hjemme, kaller vi fremmede arter. Noen av disse kan skade naturen.

I Norge har nesten 1200 fremmede arter spredt seg til naturen, og en rekke av disse har vi også i Modum. Noen er bevisst satt ut, andre har rømt eller forvillet seg dit, og atter andre er blindpassasjer som har sneket seg med uten at vi var klar over det.​

Slike arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet på verdensbasis.

Mange privatpersoner ønsker å bidra til å ta vare på naturen, og det er flere ting du som innbygger i Modum, kan gjøre. Et viktig utgangspunkt er å ha kunnskap om hvorfor og hvordan fremmede arter truer naturen vår. Ta riktige valg, dine valg er viktige for å hindre at fremmede arter sprer seg og gjør skade på naturen.

I vekstsesongen 2025-2026 gjennomføres det en dugnad for å hindre spredning av uønskede plantearter i Modum, les mer om dugnaden HER.

Leser du dette på mobilen, så finner du informasjon om de viktigste uønskede planteartene i Modum nederst på denne siden, og tips til hvordan du kan bekjempe dem.

Bli med oss ut og se hvordan plantene vokser!

Gjennom en rekke videoer kan du bli med oss ut og ser hvordan de uønskede plantene ser ut og få tips til hvordan de kan bekjempes. Her vil det i løpet av sesongen legges ut stadig nye videoer.

Her er den første av flere videoer: Hvordan du ikke skal behandle hageavfallet ditt Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

 

  • Fremmede arter: Dette er arter som ikke naturlig hører hjemme i et område, men som har blitt introdusert av mennesker, enten bevisst eller utilsiktet. Disse artene kan spre seg og påvirke stedegne arter og økosystemer negativt. Oversikt over fremmede arter som er risikovurdert finner du på Fremmedartslista Lenke til et annet nettsted. (Artsdatabaken.no). Alle fremmede arter er ikke forbudte.
  • Forbudte fremmedarter: Dette er fremmede arter som har blitt vurdert å ha en spesielt høy risiko for å skade naturen og derfor er ulovlige å innføre, selge, plante eller spre. Disse finner du på den såkalte “Forbudslista” Lenke til et annet nettsted. (Vedlegg 1 i Forskrift om fremmede organismer)
  • Uønskede plantearter bruker vi her om: forbudte fremmedarter og fremmedarter vurdert til å ha høy risiko eller svært høy risiko på Fremmedartslista.

Her finner du råd om hvordan du kan bidra i kampen mot fremmede arter som skader naturen vår:

1. Kast aldri hageavfall i naturen
Å dumpe hageavfall i naturen er forbudt. Mange av de uønskede fremmede plantene i norsk natur har spredd seg fra hagene våre, derfor kaller vi dem hagerømlinger. Selv om mange hageeiere dumper hageavfall i naturen, så er det faktisk forbudt etter forurensningsloven § 28 og naturmangfoldloven § 30.

2. Sjekk "Forbudslista" før du kjøper eller deler planter, frø eller stiklinger
Gjør deg kjent med hvilke planter som står på Klima- og miljødirektoratets liste over arter som er forbudt å innføre, sette ut og omsette, og ikke del planter, frø eller stiklinger fra de forbudte artene med andre. Ta heller ikke ukritisk imot planter fra andre. Oversikt over de forbudte fremmede artene, også kalt "Forbudslista", finner du her: Vedlegg 1 Lenke til et annet nettsted. (vedlegg til Forskrift om fremmede organismer). Lenke til et annet nettsted.

3. Hold hageplantene innenfor gjerdet ditt
Gjør deg kjent med hagen din og det som finnes der, unngå at planter rømmer. Du finner mer informasjon i Miljødirektoratets veileder «Unngå spredning av fremmede arter fra hagen din» Lenke til et annet nettsted.  .

4. Unngå “villfyllinger” - sorter og kast plante- og hageavfallet riktig

Du kan levere hageavfall og fremmedarter på gjenvinningsstasjonen helt gratis!

Ikke dump hageavfall i naturområder eller på tilfeldige plasser. Plantemateriale som inneholder uønskede plantearter bør leveres inn til kommunens gjenvinningsstasjon, da hindrer du at uønskede planter sprer seg. Uønskede plantearter må ikke leveres sammen med annet hageavfall på gjenvinningsstasjonen, men pakkes godt inn og leveres i egne containere, deretter vil det brennes. Mindre mengder uønskede plantearter kan kastes i restavfallet.

Hageavfall som ikke inneholder uønskede plantearter, kan bli til ny og miljøvennlig jord i kompost, dette avfallet kan komposteres i egen hage eller leveres som hageavfall på gjenvinningsstasjonen.

Les mer på om hvordan du skal levere hageavfall og uønskede plantearter på hjemmesidene til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Lenke til et annet nettsted. (RfD.no).

5. Registrer inn forekomster av fremmede arter
Du kan selv registrere forekomster av fremmede arter ute i naturen på artsobservasjoner Lenke til et annet nettsted. (Artsdatabanken.no).

Oversikt over registrerte forekomster av fremmede arter finner du inne på artskart Lenke til et annet nettsted. (Artsdatabanken.no), men svært mange forekomster er ikke registrert inn og kartfestet. Ved å rapportere inn bidrar du til at vi får oversikt over hva som finnes av fremmede arter i kommunen vår. Kanskje dette kan bli årets “Stolpejakt”?

Konkurranse om ressurser
De kan konkurrere med lokale arter om næring og leveområder, noe som kan føre til at de lokale artene blir fortrengt, dette kan f.eks. bli et problem i forhold til dyrking av korn og matproduksjon. Les mer på Miljødirektoratet.no Lenke til et annet nettsted.

Påvirkning på truede arter
Fremmede arter kan ha en negativ effekt på truede arter og nøkkelarter i økosystemet, noe som kan forstyrre balansen i naturen.​ Les mer på Miljødirektoratet.no Lenke til et annet nettsted.

Hybridisering
Noen fremmede arter kan krysse seg med lokale arter, noe som kan føre til genetisk forurensning.​ Les mer på Miljødirektoratet.no Lenke til et annet nettsted.

Parasitter og sykdommer
Fremmede arter kan være bærere av parasitter og sykdommer som kan spre seg til lokale arter.​ Les mer på Miljødirektoratet.no Lenke til et annet nettsted.

Endring av naturtyper
Fremmede arter kan endre strukturen på naturtyper, for eksempel ved å dominere vegetasjonen og endre jordens sammensetning.​ Les mer på Miljødirektoratet.no Lenke til et annet nettsted.

Slik kommer de fremmede artene ut i naturen
(ref. Artsdatabanken.no Lenke til et annet nettsted.):

Rømming/forvilling
Arten har rømt fra for eksempel et oppdrettsanlegg eller forvillet seg fra en hage.​

«Forurensning»
Arten følger med levende/døde organismer eller organisk materiale som parasitt (dvs. den transporterte organismen er vektor) eller som annen «smitte»​.

Blindpassasjer
Arten følger med under transport av mennesker, varer eller kjøretøy/fartøy.​

Utsetting
Arten er bevisst satt ut i naturen av mennesker.​

Egenspredning
Arten sprer seg ut i naturen på egen hånd fra naboland eller fra ville fremmede bestander i Norge.​

Korridor
Arten sprer seg på egenhånd via menneskeskapte installasjoner som f.eks. en tunnel eller en bru.​

Frøspredning

Mange fremmede planter produserer store mengder frø som kan spres med vinden, vann, dyr eller mennesker. For eksempel kan lupiner spre seg raskt ved hjelp av frø.​

Vegetativ formering
Noen planter kan spre seg gjennom rotskudd, stiklinger eller andre vegetative deler. Dette gjør dem i stand til å kolonisere nye områder effektivt.​

Menneskelig aktivitet
Planter kan spres ved at mennesker flytter jord, planter eller hageavfall som inneholder frø eller plantedeler. Dette er en vanlig måte fremmede arter forviller seg fra hager til naturen.​

Transport og handel
Internasjonal handel med planter og plantemateriale kan introdusere fremmede arter til nye områder. Dette kan skje gjennom import av hageplanter, frø eller ved utilsiktet transport i jord.​

Uønskede plantearter er gode til å spre seg og de kan fort kvele de naturlige plantene våre, og dermed kan de bli til store, sammenhengende områder med kun den ene arten. Hvorfor er dette dårlig nytt for de pollinerende innsektene våre?

Noen insekter er spesialister og kan bare pollinere eller spise visse planter
Hvis disse plantene forsvinner, mister insektene sin viktigste matkilde. Derfor er det viktig med stor variasjon av planter på et område.

Næringsinnholdet varierer i ulike planter
Selv om f.eks. lupiner, som er en uønsket planteart, kan tilby nektar, kan næringsinnholdet variere sammenlignet med andre blomster som biene foretrekker. Dette kan påvirke bienes helse og effektivitet.

Insektene trenger et mangfold av blomster
Hvis uønskede plantearter sprer seg og dominerer et område, kan de fortrenge andre blomster som biene også er avhengige av. Dette kan redusere det totale mangfoldet av blomster som biene har tilgang til, noe som kan påvirke bienes ernæring og overlevelse.

Insektene må ha mat hele sesongen
Et område med et bredt utvalg av blomster som blomstrer til forskjellige tider på året, sikrer at det alltid er noe som blomstrer og gir nektar og pollen.
Det er viktig å kunne opprette et artsmangfold for at bier og andre pollinerende insekter skal kunne overleve.

Kan ikke biene bare flytte på seg for å finne mat?
Selv om noen pollinerende innsekter kan fly langt, er det viktig å ha blomster og planter i nærheten som gir dem lett tilgang til mat. Dette hjelper dem å spare energi og øker sjansene for at de overlever og trives.

Pollinerende innsekter gir verden mat
Nesten 90 prosent av verdens ville planter er avhengige av at insekter pollinerer dem. I tillegg trenger hele 75 prosent av dyrkede plantearter pollinatorer, deriblant mange frukt- og grønnsakssorter.

Dessverre er pollinerende insekter utsatt for en rekke trusler. Blant dem finner vi arealendringer i landbruket, byutvikling, infrastruktur, klimaendringer, bruk av plantevernmidler og fremmede arter.

I dag er en tredjedel av villbieartene truet (ref. NIBIO) Lenke til et annet nettsted.

Det enkle svaret er "ingen ting". Så lenge du plantet den aktuelle planten i hagen din før den ble forbudt i Norge, så er det ikke ulovlig å la den stå. Men sørg for at den ikke sprer seg utenfor hagen din, og kast aldri hageavfall i naturen. Det beste er at du bekjemper den.

Med appen Artsorakel kan du ta bilde av en art du ikke kjenner, og få vite hva den heter og lære mer om den. Les mer om appen og finn lenke til nedlasting til mobilen din på Artsdatabanken.no. Lenke til et annet nettsted.

Modum kommune ønsker å rette en påminnelse til alle som jobber med anleggsarbeid, transport, graving og lignende virksomhet om det viktige ansvaret dere har i arbeidet med å hindre spredning av uønskede fremmede plantearter. Flytting av jord er en effektiv og svært vanlig transportkanal.

Flere av disse artene, som for eksempel kjempebjørnekjeks, kanadagullris, parkslirekne og lupin, sprer seg raskt og utgjør en trussel mot vårt biologiske mangfold. Som entreprenør har du en nøkkelrolle i å forebygge spredning – både gjennom planlegging og gjennomføring av prosjekter.

Etter Naturmangfoldloven Lenke til et annet nettsted. og Forskrift om fremmede organismer Lenke til et annet nettsted. er det krav til aktsomhet for å unngå spredning av fremmede arter, og unngå skade på biologisk mangfold.

Mer detaljer om anbefalt håndtering av løsmasser med fremmede arter finner du her: «Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter» Lenke til et annet nettsted. (Miljødirektoratet).

  • Direkte bekjempelse på kommunale eiendommer hvor det er kjente forekomster av fremmede/forbudte arter er registrert inn i driftsprogrammet som Parkvesenet benytter:​
    • Hvert område med fremmede/forbudte arter har fastsatte oppgaver knyttet til bekjemping som skal utføres innen satte datoer hvert år​
    • Bekjempelsestidspunkt er satt til når det gir best nytte å bekjempe i forhold til formering og spredning​
    • Nye områder hvor det oppdages fremmede/forbudte arter, legges inn i driftsprogrammet fortløpende​
    • I hovedsak er det parkslirekne og kjempebjørnekjeks som bekjempes​
  • Kommunen jobber også med indirekte bekjempelse ved å gi informasjon knyttet til "dumpeplasser" for hageavfall. Det oppdages årlig flere steder hvor private husholdninger kaster hageavfall i skogkanter, veigrøfter m.m. Her settes det opp skilt, og grunneier informeres.​

  • Bekjemper aktivt tre fremmedarter i forbindelse med fylkeskommunale veier:​
    • parkslirekne/kjempeslirekne/hybridslirekne
    • kjempespringfrø​
    • kjempebjørnekjeks​

Bekjempningstiltak er artsspesifikke, og utføres av driftsentreprenør ​

  • De andre uønskede artene er det ikke konkrete krav om bekjempning, men fylkeskommunen prøver å hindre videre spredning gjennom kantklipp og skjøtsel av grøntområdene våre​
  • De har også tiltak for massehåndtering og gjenbruk av masser infisert med fremmede arter, som skal hindre spredning til nye lokaliteter​
  • Gjennomfører kartlegging av fremmede arter langs veistrekninger for å ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag for drift av fylkesveinettet​

Sist oppdatert