Landbruk og næring

Fiskeforvaltning

fiskeplass.jpgCa. 10% av Modums totale areal er vann og elver. Store deler av kommunen ligger i et geologisk gunstig område, slik at det er lite forsuring og dermed gode livsbetingelser for fisk. Med sine mange vann og elver har Modum gode muligheter for sportsfiske.

Retten til fisket tilhører grunneier, men i de fleste elver og vann i Modum åpnes det for sportsfiske for almennheten gjennom salg av fiskekort.

Flest fiskearter finner vi i Drammenselva og Tyrifjorden med 13 arter av fisk, samt ferskvannskreps.

I dokumentene nedenfor finner du mer informasjon om sportsfiskemulighetene i Modum.

Sportsfiskemuligheter i Modum (DOC) (PDF) (ODT)
Fiskekart for Modum (DOC) (PDF) (ODT)
Oversikt over adkomst, fiskekortsalg m.m.

Kommunen er iht. lakse- og innlandsfiskeloven delegert en del oppgaver innenfor fiskeforvaltningssaker.

Har du spørsmål vedr. fiskeforvaltning kan du kontakte Modum kommune på tlf. 32 78 93 03.

fiskeplass.jpg.png

Næringsutvikling

Modum kommune, teknisk etat, Avdeling for Areal, Landbruk og Miljø (ALM-avd.), postboks 38, 3371 Vikersund.

Tlf. sentralbord: 32 78 93 00

Besøksadresse: Rådhuset 2. etasje.

Her kan du finne retningslinjer for bruk av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Buskerud og Vestfold

For mer info se sidene til www.innovasjonnorge.no/

Er noen av ordningene aktuelle – ta gjerne kontakt med landbrukskontoret.

Landbruksveier

Nybygging, ombygging og opprusting av landbruksveier er søknadspliktig tiltak.
 
Med landbruksveier menes bilveier og traktorveier som skal tjene jordbruks- og skogbruksformål.

Hensikten med forskriften er å sikre at planlegging og bygging av slike veier skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som blir berørt av veiframføringen.Landbruksvei

Kommunen innhenter uttalelser som er nødvendige, i hovedsak fra fylkesmannen, kulturminnemyndighet (fylkeskommunen), miljøvernhold og eventuelt fra berørte naboer.
 
Før det settes i gang arbeider for anlegg eller opprusting av landbruksveier må det foreligge tillatelse fra kommunen.

Veier skal bygges i samsvar med normaler for landbruksveier fastsatt av Landbruksdepartementet.
 

Motorferdsel i utmark

Lov om friluftslivet § 1a definerer hva som er utmark og hva som er innmark:

"Gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.

Med utmark menes udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.
Utmarksgjerder er ikke skille mellom utmark og innmark. Det er kun en praktisk avgrensning av utmarksbeiteområdene."
 
Motorferdselloven fastslår i tillegg følgende:
 
Som utmark regnes:
 
  • Traktorveier (og andre veier som ikke er opparbeidet for kjøring med bil)
  • Ubrøytete bilveier
  • Setervoller
  • Vannflater og isflater (motorferdsel er tillatt på innsjøer >2 km2

Skjema om motorferdsel i utmark finner du her (DOC) (PDF) (ODT)

Kommunene har flere roller i forhold til motorisert ferdsel i utmark. 

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhørende forskrifter fastsetter kommunens myndighetsområder:
  • Behandle søknader om dispensasjon, samt fastsette vilkår for dispensasjoner.
  • Lage kommunale forskrifter for motorferdsel i utmark
  • Innarbeide motorferdsel i kommuneplan/reguleringsplan
  • Rapportering til overordnet miljøvernmyndighet
  • Informasjon, veiledning og holdningsskapende arbeide 
Litt om motorferdselloven og nasjonal forskrift om motorferdsel
 
Motorferdsellovens utgangspunkt er at motorferdsel i utmark og på vassdrag i prinsipp er forbudt. Loven angir imidlertid adgang til nødvendig ferdsel til ”anerkjente” nytteformål.
 
Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres gjennom loven.
 
Loven angir generell adgang til bruk av motorkjøretøy så vel på sommerføre som vinterføre til følgende formål:
  •  Redningstjeneste, oppsyn/tilsyn hjemlet i lov
  • Offentlig post– og teletjeneste
  • Transport til faste bosteder i jord/skog– reindriftsnæring
  • Forsvarets øvelser
  • Offentlige veger og anlegg (eks. el-forsyning)
  • Rutetransport iht. konsesjon/løyve 
Utover det som loven direkte hjemler er det laget en nasjonal forskrift som ytterligere spesifiserer formål der det er adgang til bruk av motorkjøretøyer.
 
På barmark gjelder det følgende formål:
  • Transport ved jakt
  • Oppsyn/tilsynstjeneste (utvidet)
  • Fiskekultiveringstiltak (kalking, fiskeutsetting m.m.)
  • Veger og større anlegg (utvidet) 
På vinterføre åpner forskriften for adgang til bruk av motorkjøretøy til følgende formål:
  •  Nødvendig transport og drift av turistanlegg
  • Transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk
  • Preparering av skiløyper/skibakker
  •  Vitenskapelige undersøkelser
  • Vedtransport fra egen eiendom til bopel 
NB! Kommunen kan gi nærmere bestemmelser for kjøring som er tillatt etter loven, for eksempel områder, traséer, sesonglengde, utstyr m.m. Kommunen kan imidlertid ikke forby kjøring til de i forskriften angitte formålene.
 
Dispensasjoner
Kommunene kan gi dispensasjoner til kjøring med snøscooter utover det som er direkte tillatt etter lov og nasjonal forskrift når det foreligger ”anerkjente” nyttebehov. De vanligste formålene er:
  •  Ervervsmessig kjøring for fastboende
  • Vedkjøring fra andres eiendom
  • Hyttetransport (proviant, utstyr, materialer, persontransport)
  • Kjøring i utmarksnæring for fastboende (utleiehytter, næringsmessig jakt og fiske)
  • Skogsdrift (reparasjoner, til/fra hogstfelt m.m.)
  • Kjøring av funksjonshemmede
  •  ”Kombiformål” 
Søknader til disse formålene blir stort sett imøtekommet, men det er vanlig at det stilles vilkår til utøvelsen av ferdselen, som for eksempel:
  • Slede skal være påmontert.
  • Spesielle begrensninger i forhold til biologisk mangfold
  • Tidspunkt for kjøring
  • Avgrensning av omfang (ant. turer)
  • Hensyn til friluftslivsinteresser m.m. 
Erfaringen med de som søker dispensasjoner er gode. Det er bare unntaksvis at det kommer klager eller henvendelser som angår de som har fått innvilget dispesasjon. Langt verre er det med de som aldri søker!
 
Kommunen kan gi dispensasjoner til andre kjøreformål dersom særlige grunner foreligger. Det skal være gode grunner, som ikke relateres til fornøyelseskjøring, for at kommunen skal gi dispensasjon.
 
Det ble fra 1.7.2002 innført forbud mot bruk av snøscooter på offentlig vei!
 
Dette er et ”tveegget sverd”, da vi klart merker at mer av trafikken flytter til skogs!
 
Kommunale forskrifter
I Modum kommune har vi i tillegg til det nasjonale lovverket vedtatt en kommunal forskrift som regulerer motorferdsel på vassdragene, landing med luftfartøyer og restriksjoner i forhold til sårbare naturområder.
 
Våre kommunale forskrifter er laget i samarbeide med de øvrige kommunene rundt Tyrifjorden – for å få like regler å forholde seg til for brukerne av fjorden.
 
 
Grunneiers rolle i forhold til motorferdsel i utmark
 
Som grunneier har du stor bestemmelsesrett mht. motorferdsel på egne veier og i utmarka. Du kan for eksempel nekte skiforeningen å preparere løyper i din skog eller forby naboen å kjøre over din grunn når han skal frakte ut ved fra egen skog.
 
Du kan imidlertid ikke innvilge deg selv tillatelser som ikke er hjemlet i lov og forskrift.
 
Husk at bevisbyrden for at du kjører lovlig er din, dersom du blir stoppet av politiet!
 

Er du i tvil om dine rettigheter, kontakt kommunen!

Jordbruk

Modum kommune, teknisk etat, postboks 38, 3371 Vikersund.
Tlf. sentralbord: 32 78 93 00.
Besøksadresse: Rådhuset 2. etasje.
 
Fagleder jordbruk er Anna Arneberg.

 Eikebråtan og TingstadVakre veikanter

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Modum kommune er en stor landbrukskommune, den nest største i Buskerud på jordbruksarealer. I følge tall fra 2010 har vi knappe 52 000 dekar i drift. Det er hovedsakelig kornproduksjon med i underkant av 30 000 dekar og vel 21 000 dekar er grovfôrareal. Vi har 217 dekar med frukt og bær.
 
Modum kommune har en høy andel økologisk areal. I 2010 var 5 362 dekar omlagt areal, og 1919 dekar i karens. Øko/karens areal er ut ifra dette ca 14 % av det totale arealet i Modum. Det betyr at vi ligger tett opp mot den nasjonale målsettinga på 15%.
 
Modum har også en god del husdyr med i underkant av 3 000 storfe og 1 850 vinterfôra sau (pr 31.07.10). Antall mjølkekyr er redusert de seinere åra og antallet produsenter har gått drastisk ned. I 2003 hadde Modum 35 mjølkeprodusenter og 603 mjølkekyr i 2010 var vi nede i 15 produsenter og 371 mjølkekyr. Antallet ammekyr har økt.
 
Endringer i regelverket har gjort at vi har fått færre samdrifter og flere som leier kvote. Vi har to produsenter i kommunen som har tatt i bruk mjølkeroboter.
 
Jordleie
Ved bortleie av jord skal det inngås skriftlig kontrakt med minimum leietid 10 år. Avtalen skal sendes kommunen for registrering. Se mal for avtale: Jordleieavtale (DOC) (PDF) (ODT)

Dersom det ønskes en avtale med kortere varighet enn 10 år, må det søkes om dispensasjon fra jordloven. Det er eier av eiendommen som skal søke om dispensasjon.

Landbrukskontoret i Modum kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra 10 års kravet. Søknad om dispensasjon sendes inn samtidig med kopi av avtale om jordleie/forpaktning. Søknad om dispensasjon fra krav om 10 års leievarighet. (skjema)
 
Nydyrking
Kommunen skal godkjenne plan for nydyrking ved opparbeidelse av udyrka jord til overflatedyrka eller fulldyrka jord. Det skal tas hensyn til miljøverdier slik som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet, samt legges vekt på å sikre driftsmessige gode løsninger. Det er ingen nedre grense for at man slipper å søke om nydyrking, men dersom arealet er over 15 daa må søker selv betale Buskerud fylkeskommune for eventuelle kulturminneundersøkelser. Link til landbruksdirektoratets side om nydyrking: https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/nydyrking Dersom du er i tvil ta kontakt med landbrukskontoret.
 
Planering
Bakkeplanering er å gjøre bratt eller kupert dyrkbart, eller tidligere dyrka areal skikka for maskinell jordbruksdrift. Ved forflytting av masse som berører areal på minst 1,0 dekar gjelder reglene for bakkeplanering. Slike tiltak er søknadspliktige jf Forskrift om begrensning av forurensning. Det skal leveres skriftlig søknad til kommunen før tiltaka igangsettes. Søknaden skal inneholde kart med evt terrenginngrep, bekkelukkinger osv. Bestemmelsene har til formål å forebygge, begrense eller stanse forurensning. Link til forskrift her.
 
Slam
Skal det spres slam skal det søkes kommunen om dette på forhånd. Kommunen skal vurdere alle forhold som kan ha innvirkning på det jordbruksfaglige, forurensningsmessige, sikkerhetsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. Søknaden skal inneholde kart over arealet det er tenkt spredd på, avmerking av evt drikkevannskilder, vann og vassdrag, mengde og sammensetning av slammet osv. Kommunen behandler og avgjør søknaden. Benytt eget søknadsskjema på link under: Søknad om tillatelse til spredning av slam på jordbruksareal. Leverandørene av slam er ofte behjelpelige med søknadsprosessen.
 
 
 

Eksempel på leverandører som leverer til Modum:

http://www.verdieniavfall.no/

http://www.veas.nu/home

http://lindum.no/
 

Floghavre

Floghavre
Floghavre, klikk for større utgave, bilde Anne Grethe Bø Cazon, Randaberg kommune. Gjengitt med tillatelse.
 
Havre
Vanlig havre, klikk for større størrelse, bilde Anne Grete Bø Cazon, Randaberg kommune. Gjengitt med tillatelse.
 
Bekjempelse
De fleste som har fått påvist floghavre gjør hvert år en innsats med å luke og/eller å sprøyte. Likevel er Modum fortsatt blant de kommunene i landet med flest registrerte funn. Derfor er det gode grunner til å fortsette kampen hvert år.
 
Kommunen har årlig et samarbeid med Modum Bondelag. De dukker hvert år opp i kornåkrene. Noen områder blir årlig plukka ut og kontrollert. Bondelagsmedlemmene er svært viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet, og de fortjener å bli tatt godt i mot. Om eier/bruker ikke er klar over at han har floghavre, er dette en flott mulighet til å ta tak i problemet umiddelbart.
 
For dere som veit dere har floghavre, er det viktig å gjøre noe med det. Det er lovpålagt å bekjempe floghavren. Det er flere måter å handtere problemet på:
 
  • Luking er et alternativ om mengden ikke er for stor.
  • Sprøyting er mer aktuelt om det er mye floghavre.
  • Sprøyting utelukker ikke luking. Den bare gjør jobben overkommelig. Det finnes planter som kommer likevel og en må forsikre seg mot ”heljedager”.
  • Omlegging til gras er et annet godt alternativ.
  • Husk at frø overlever 6-8 år i jorda, og floghavren spirer gjennom hele vekstsesongen.
 
Om en legger om til gras eller sprøyter er det viktig at en fortsetter å luke, særlig kantene. Da er det muligheter for å holde ugraset i sjakk. En har et særlig ansvar for å holde arealer nær nabo og vassdrag frie for floghavre.

Vi minner også om § 8 i forskrift om floghavre:

Det er forbudt å omsette lo, julenek, halm, frøhalm, korn- og frøavrens, husdyrgjødsel, kompost, jord og planter med jord fra eiendom hvor det er floghavre, med unntak av produkter som er behandlet slik at spireevnen til eventuell floghavre er ødelagt, eller til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos floghavre.

Forskriften om floghavre finner du her 

 

Avlingsskade

For i det hele tatt å være berettiget til å få utbetalt avlingsskade MÅ det umiddelbart meldes fra til Teknisk etat om det er fare for avlingsskade. Denne meldinga skal være gitt i god tid før innhøsting. Søknader som ikke har meldt inn om evt skade vil ikke bli behandlet. Innmeldingen er viktig for at forvaltningen skal kunne avgjøre om skaden er av klimatisk art
 
Frist for å søke er 31. oktober. Papirsøknad sendes om kommunen.
Vi oppfordrer til å levere søknaden via internett. (ALTINN)

Les mer på SLF: Om klimabetingende skader - Statens landbruksforvaltning (SLF)

Konsesjonslov, jordlov og odelslov

Konsesjonssaker: 

For eiendommer med mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog er det en betingelse for konsesjonsfriheta at den nye eieren, som har overtatt fra nær familie eller har odel til eiendommen, bosetter seg på eiendommen innen et år og sjøl bebor den i minst fem år. Hvis erverver ikke kan eller vil oppfylle dette må vedkommende søke om konsesjon sjøl om de er nære slektninger. De kan ikke lenger bare søke om utsettelse på boplikta. Det er konsesjonslovas § 9 som gjelder for landbrukseiendommer, som tidligere. 

§ 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer)
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
 
1.
om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,
2.
om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
3.
om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
4.
om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
5.
om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
      
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.
 
Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.
 
Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.
 
Les mer om konsesjonsloven her.
 
Boplikt: 
For de som overtar konsesjonsfritt og ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen et år, må nå søke om konsesjon og ikke utsettelse på boplikta som tidligere. Denne konsesjonsbehandlinga er noe annerledes enn vanlig konsesjonsbehandling.

Boplikta varer i 5 år, også for de som har løst eiendommen på odel.

Rundskriv om konsesjons- og boplikt finner du her.
 
 
Rundskriv om driveplikt finner du her.
 
Odel: 
Odelslova finner du her. Siste endring av Odelslova finner du her.
 
Jordlova og driveplikta:
Det er nå stilt strengere krav til det formelle rundt driveplikta, spesielt der driveplikta skal oppfylles ved bortleie. Leieavtala skal sendes kommunen for godkjenning. Avtala skal være på minst 10 år og den skal ikke kunne sies opp av eier. Det er krav om at den skal gi gode driftsmessige løsninger og areala skal nyttes sammen med jordbruksarealer som leieren driver fra før, dvs areala skal nyttes som tilleggsareal. I de tilfellene eier sjøl skal oppfylle driveplikta, skal han/hun være faktisk og økonomisk ansvarlig. Jorda kan drives ved hjelp av ansatte/innleide, men kan da ikke forpaktes eller leies bort.
 
Det kan i henhold til § 8 a søkes om fritak fra driveplikta. Det er som tidligere kommunen og fylkesmannen som fører tilsyn med at bestemmelsene i § 8 overholdes, jf § 19 i konsesjonslova. Brudd på driveplikta må være vesentlig for at offentlige sanksjoner skal benyttes. Avgjørelsesmyndigheten etter jordlova ligger hos kommunen.
 
§ 8. Driveplikt
"Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eit år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.
 
Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter.
 
Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år".
 
§ 8a. Fritak frå driveplikt
"Departementet kan etter søknad gi fritak frå driveplikta etter § 8 anten heilt ut eller for ei viss tid.
Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg leggjast vekt på søkjaren sin livssituasjon".

Landbruksvikar

Landbrukstjenester Buskerud

LT Buskerud har ansvaret for landbruksvikarordningen i sine kommuner.
  • Bønder som har krav på tilskudd under sykdom har rett til landbruksvikar.
  • Husdyrprodusenter har krav på sykdomsavløsning og får tilskudd under: Sykdom, svangerskap/fødsel, adopsjon, syke barn (i spesielle tilfeller), dødsfall og akutt krise.
  • Planteprodusenter har de samme rettighetene i tiden - 15/4 til 1/10
Prisliste landbruksvikar/beredskapsavløser – gjelder fra 1. juli 2015
 
Dag
Halv dag
Time
Sykdom (Fast for 2015)
1.500
750
200
Annen avløsning - hverdag
1.763
882
235
Annen avløsning - helg
2.175
1.088
290
 
I prisene er alle kostnader inkludert – uten mva, som kommer i tillegg.
Helg = lørdag og søndag + andre helg og høytidsdager
I utgangspunktet bør ikke landbruksvikaren arbeide i helg, men muligheten er der, dersom situasjonen krever det.
 
Besøk vår hjemmeside: www.landbrukibuskerud.net
 

Plantevern

Autorisasjonskurs for håntering og bruk av plantevernmidler

Alle som skal kjøpe og bruke plantevernmidler må ha autorisasjonsbevis. For å få autorisasjon må en være fylt 18 år og ha gjennomgått obligatorisk kurs og bestått eksamen/oppgave.  I tillegg må det dokumenteres yrkesmessig behov for kjøp og bruk av plantevernmidler. Hobbydyrkere kan ikke få autorisasjon.

Autorisasjonskurs er det Norsk landbruksrådgivning østafjells  http://www.nlro.no/  og Studieforbundet næring og samfunn http://www.naeringogsamfunn.no/kurs   som holder.

Les mer om autorisasjonsordningen her

 

Lovverk

Lover og forskrifter

§
 
 
 
 
 
 
 

Skogbruk

Skogbruket i Modum

Modum kommune, teknisk etat, postboks 38, 3371 Vikersund.
Tlf. sentralbord: 32 78 93 00.
Besøksadresse: Rådhuset 2. etasje.

Fagleder skogbruk er Dag Præsterud.

Tømmerdrift_500x375.jpg

Skogen er viktig for kommunen, både som inntektskilde for skogeierne og råstoffleverandør til industrien. Men skogen har også betydelige kvaliteter som arena for jakt, fiske og friluftsliv. Botanikken og berggrunnen er også spesiell og byr på fine opplevelser.

Arealer
Modum har et skogareal på vel 358.000 dekar, herav ca. 318.000 dekar produktivt, og som tilsvarer ca. 65 % av kommunens totalareal. Det er ca. 650 skogeiere, med en gjennomsnittlig skogstørrelse på 550 dekar.
 
Avvirkning og tilvekst
Årlig blir det avvirket et sted mellom 70.000 og 90.000 m3 tømmer. I forbindelse med siste områdetaksering i 2007/2008 ble det i Modum registrert en stående kubikkmasse på ca. 2,9 mill m3. Årlig tilvekst er ca. 107.000 m3 brutto, fordelt på 60 % gran og 30 % furu og 10 % lauv.  Ballansekvantumet er beregnet til ca. 94 000 m3, uten tynninger.
 
Nøkkelbiotoper
Det er avsatt 5800 dekar til nøkkelbiotoper, og tilsvarer 1,8 % av det produktive arealet. Følgende livsmiljøer er dominerende: Liggende død ved, eldre lauvsuksesjon, gamle trær og rik bakkevegetasjon. 5000 dekar skal stå urørt.
 
Skogsbilveier
Modum har et godt utbygd skogsveinett, med ca. 275 km bilveier. De fleste hovedveiene holder en høy standard, mens kvaliteten på sideveiene er svært ujevn. Det har i de senere årene blir rustet opp mange veier, men fortsatt er det mange veier som fortsatt trenger en standardheving. Dette er viktig satsingsområde framover for å kunne opprettholde en rasjonell og effektiv drift av skogene. Behovet for nye veier er svært begrenset de nærmeste årene.
 

modumskog_500x375.jpg
Det meste av Modum er dekket av skog, som er en stor ressurs for bygda

Midtskog

De tre kommunene i Midtfylket startet i 2009 et 3-årig prosjekt sammen med Viken skog og Fylkesmannens landbruksavdeling for økt aktivitet i skogbruker i Midtfylket.

 
Prosjektet har gitt resultater, og arealet med ungskogpleie og tynning er økt kraftig i 2010. 
 
Prosjektet har mål om bl.a.:Bilde Helgen ventetid
·         Økt aktivitet på skogkultur og tynning
·         Stabil og tilstrekkelig arbeidskraft for skogbruket
·         Kompetanseløft for skogeiere og veiledningsapparatet
·         Utnytte framtidsrettet teknologi for å jobbe smartere og mer effektivt i skogbruket.
 
Prosjektet er avsluttet, men fortsetter som et nettverk for skogbruket i Midtfylket.
 
Sekretær og kontaktperson for nettverket er Ole Gunnar Skinnes, tlf 416 00 890, eller e-post ogskinnes@gmail.com
 

Skogfond

Skogfondsordningen er et skogpolitisk virkemiddel for å stimulere til investeringer i skogen. Ved salg av virke skal det settes av 4-40 % av tømmerets bruttoverdi til investeringer i eiendommens skog. Tømmerkjøper skal normalt sørge for innbetalingen av skogfond. Skogeier har også ansvar for at innbetaling skjer. Om det ikke gis spesiell beskjed til tømmerkjøper blir 10 % innbetalt.
 
 
Alle skogeiendommer over 10 dekar har en egen skogfondskonto. Midlene på skogfondskontoen kan brukes av skogeier til godkjente investeringer tilknyttet skogen. Skogfondskontoen er ikke rentebærende og forvaltes av skogbruksmyndighetene.

Ved salg av juletrær og pyntegrønt er det valgfritt om man ønsker å innbetale skogfond.

I saker som omhandler skogfond skal du ta kontakt med landbrukskontoret.

For mer informasjon om skogfond, se hjemmesidene til landbruksdirektoratet.

Forskrift om skogfond 

Tilskudd

NMSK - Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

1.      Tilskudd til skogkultur
Ungskogpleie, avstandsregulering, markberedning og kunstig kvisting: 40% av godkjent kostnad.Søknader om tilskudd sendes landbrukskontoret så raskt som mulig etter at tiltaket er utført.
 
Kostnadsdokumentasjon, stedshenvisning og mengdeangivelse må framgå på underskrevet søknad.
 
Søknader behandles fortløpende, med siste frist 1. desember. Tilskudd kan gis til alle skogeiere som har mer enn 10 daa produktiv skog. Kan fravikes hvis søknaden gjelder tiltak i samarbeid mellom flere eiendommer.
 
Det gis også tilskudd til gjødsling, tettere planting og suppleringsplanting.

2.      Tilskudd til miljøtiltak i skog
Alle skogeiere med registrerte nøkkelbiotoper på sin eiendom har fått tilsendt informasjon om dette. Skogeiere som er særlig berørt, har kunnet søke kommunen om tilskudd for ivaretakelse av nøkkelbiotopen. Tilskuddet er ment som en kompensasjon for den rådighetsinnskrenkning grunneier er påført. Tilskuddet utbetales etter at det er inngått en 10 årig avtale mellom skogeier og kommunen for det aktuelle skogarealet.
 
Nøkkelbiotoper deles inn i to kategorier: de som krever skjøtsel og de som skal stå urørt.
           
Nøkkelbiotoper som skal stå urørt
Skogeier må selv bære den økonomiske belastning ved å la en mindre del av skogarealet stå urørt. Utover en egenandel gis det tilskudd til å sette av områder urørt i 10 år.
 
Det gis tilskudd på inntil 30 % av tømmerets nettoverdi etter fratrekk av egenandel. For eiendommer opp til 500 dekar skog, kan det gis tilskudd når det er satt av skog der nettoverdien av tømmeret utgjør minst kr 20.000,-. Dette betyr at for å utløse tilskudd må det settes av en nøkkelbiotop som minst inneholder 100 m3 (nettopris på kr 200,- pr m3). For eiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog øker egenandelen med kr 20,- pr dekar før det kan gis tilskudd.
 
Nøkkelbiotoper som krever skjøtsel
Det kan også gis tilskudd utover en egenandel til nøkkelbiotoper som krever skjøtsel eller spesiell tilpassning ved hogst. Her vil skogeier kunne søke om      tilskudd etter at tiltaket eller drifta i nøkkelbiotopen er gjennomført.

3.   Tilskudd til veiformål og drift i vanskelig terreng m.m. vurderes av landbrukskontoret og behandles av fylkesmannen.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Viltforvaltning

Viltforvaltning i Modum

Modum kommune, Viltforvaltning, Postboks 38, 3371 VIKERSUND

Tlf sentralbord: 32 78 93 00 Telefaks: 32 78 94 01

E-post: post@modum.kommune.no

Beøksadresse: Rådhuset. 2- etasje

Ansvarlige for vilt og fiske i kommunen er:

Dag Præsterud, fagleder skogbruk :  dag.presterud@modum.kommune.no

 

Gå til:
Forvaltningsplan for hjortevilt i Modum vedtatt 29. mai 2013

Rapport fra 2016: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg etter jakta i 2015


jakt.jpgVilt og fisk har fra tidenes morgen hatt stor betydning for Modums befolkning. Tre store elver, mer enn 200 små og store innsjøer og ca. 400 kvadratkilometer skog har vært grunnlaget for fiske og fangst. Helleristningsfeltene ved Katfoss og dyregravsystemene på Brunesmoane i Geithus vitner om "stordrift" mht. fiske og fangst. I dag er jakt og fiske i første rekke en viktig fritidsaktivitet, men har også en ikke ubetydelig "matauk" -funksjon. Saker vedr. fisk og vilt er tillagt skogbrukssjefen og miljøvernlederen i kommunen. Den politiske behandlingen av vilt- og fiskesaker er lagt til hovedutvalg for teknisk sektor. Viltforvaltning i Modum:

Ca. 75% av Modums totale areal er skog. Naturen varierer over et bredt spekter fra de mest frodige edellauskoger til de skrinneste myrområder. Dette gir grunnlag for et stort mangfold av både planter og dyr. Jakt og fangst har fra gammel tid hatt svært stor betydning for Modum, noe helleristningsfeltene ved Katfoss og dyregravsystemene på flere steder i kommunen vitner om. I dag er utnyttingen av viltet mer knyttet til rekreasjon og fritid, og ikke i samme grad viktig i matauksammenheng. Elgen er kommunens viktigste viltart mht. utnyttelse. Elgjakta drives i hovedsak av faste, grunneierdominerte jaktlag. I rekreasjonssammenheng betyr imidlertid arter som hare, rådyr og skogsfugl mye for et stort antall småviltjegere. 
 
 

 

Jegerprøve, jaktkort m.m

Jegerprøve, jaktkort m.m 

Jegerprøven
Jakt og fangst krever kunnskap om håndtering av skytevåpen og fangstredskap, kunnskap om de jaktbare artene og kunnskap om lover og regler. Alle nye jegere må derfor ta jegerprøven som består av en teoretisk prøve og et praktisk kurs.

Aldersgrense for å ta prøven er 14 år, men man må være fylt 16 år for å kunne drive selvstendig småviltjakt og fangst, og 18 år for å drive selvstendig storviltjakt.
Består du prøven blir du registrert i jegerregisteret.
 
Jegerprøven holdes normalt av de lokale jeger- og fiskeforeningene. En oversikt over disse finner på nettsidene til Norges jeger- og fiskeforbund.
 
For mer informasjon om jegerprøven, se hjemmesidene til Miljødirektoratet.
 
Jegeravgift
Jegeravgiften er en årlig avgift som må betales hvis man skal jakte i Norge. Avgiften går til Direktoratet for naturforvaltning ved Viltfondet, og brukes på administrasjon, statistikk, forskning og lokal viltpleie. Avgiften gjelder for sesongen 1. april-31. mars ("jaktåret"). Den som er registrert i jegerregisteret får hvert år tilsendt et jegeravgiftskort som man er pliktig å medbringe under jakten. På kortet skal det være kvittering for betalt jegeravgift og eventuelt påført godkjent skyteprøve.
 
Jegeravgiftskortet kan også brukes til å dokumentere at du er registrert jeger ved søknad om erverv av våpen hos politiet og butikken ved kjøp av ammunisjon.
Du kan bestille og betale jegeravgiftskort via internettsidene til Brønnøysundregisteret såfremt du er registrert jeger (se om jegerprøven over).
 
 
Jaktkort
Kommunen administrerer ikke kortsalg for småviltjakt. Forhør deg eventuelt med den lokale jeger- og fiskerforeningen, eller det lokale grunneierlaget, og hør om disse tilbyr dette. 

Fallvilt

Melding om sakdet eller dødt vilt

Med fallvilt menes vilt som påtreffes dødt, vilt som blir skadet på en slik måte at det ut fra dyrevernhensyn må avlives og vilt som felles som skadedyr. Skader i forbindelse med påkjørsler i trafikken er den største årsaken til fallvilt. Det er svært viktig at det meldes i fra umiddelbart etter viltpåkjørselen. Det må oppgis en god stedsangivelse for å spare et skadet dyr for unødige lidelser, og for at ettersøkspersonell raskere kan finne det påkjørte dyret.

Viltpåkjørsler meldes til politiet på tlf. 02800.
 
Ved påkjørsel hvor viltet forblir på skadestedet er det viktig å la dyret få ro. Menneskers tilstedeværelse vil stresse det skadede dyret unødig, og det er viktig at man i slike situasjoner holder god avstand inntil ettersøksgruppa er på plass. 
Hvis man må forlate stedet før personell er på plass, er det viktig at stedet merkes godt.
 
Om døde dyr
Finner man døde dyr, f.eks. grevlinger og rådyr langs vei, er det ikke ettersøksgruppas oppgave å rydde opp dette. Hvis veien er kommunal, kontaktes kommunens driftsavdeling. Ved funn av døde dyr langs riks- og fylkesveier, tar man kontakt med Statens vegvesen, tlf 175.
 
Om forsikring
Viltpåkjørsler fører ofte til skader på kjøretøyet. Dette dekkes gjerne over kaskoforsikringen, men for å unngå bonustap vil forsikringsselskapet normalt kreve en bekreftelse fra kommunen på at kjøretøyet har vært innblandet i en slik kollisjon før utbetaling. En slik bekreftelse kan fås ved å ta kontakt med landbrukskontoret.

Hund i Modum

Kommunestyret i Modum vedtok 15.12.2006 en ny forskrift for hundehold i kommunen, med ikrafttredelse 1. januar 2007.
 
Alle hunder, uansett rase, har båndtvang i perioden 1. april til 20. august.
Da må hundene være i bånd, forsvarlig inngjerdet eller avstengt.
Dette er av hensyn til vilt og husdyr.Bilde Helgen Fido


I tillegg til ordinær båndtvang (f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august), er det også utvidet båndtvang av hensyn til husdyr på beite i tiden 21. august t.o.m. 30 september.

Av hensyn til mennesker er det båndtvang hele året i boligområder, handleområder, parker, kirkegårder, idrettsanlegg og offentlige friområder.
Det er båndtvang i alle kommunens lysløyper i tidsrommet den brukes til skigåing.

Hunder har ikke adgang til barnehager eller skolegårder uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og den som er ansvarlig for barnehagen eller skolegården.

Kommunen kan, etter søknad, dispensere fra båndtvangsbestemmelsene og §4.

For mer utfyllende informasjon se forskrift om hundehold i Modum og hundeloven.

 

Hjortevilt

Hjorteviltforvaltning i Modum

Elgjakta er i hovedsak organisert i 7 bestandsplanområder, med underliggende jaktfelt, med et tellende areal på ca. 413 000 dekar. Minstearealet for elgjakt i Modum er for tiden 2 500 dekar. De fleste jegerne har lokal tilhørighet.

Hjortejakta er organisert i ett bestandsplanområde, som dekker hele kommunen. Jaktfeltene tilsvarer bestandsplanområdene for elg. Minsteareal for hjortejakt i kommunen er 10 000 dekar. Jakta utøves av både lokale elgjegere og utenbygds jegere.
 
Rådyrjakta er organisert i ca. 140 enkeltvald. 5 vald er større enn 10 000 dekar. 14 vald er større enn 5 000 dekar, og får fridyrkvote. Minsteareal for rådyrjakt i Modum er 500 dekar.
 
Jakttider gjeldende fra 1. april 2017 til 31. mars 2022:
 
Elg
Ordinær jakttid: 25. september - 23. desember
 
Hjort
Ordinær jakttid: 1. september - 23. desember
 
Rådyr
Ordinær jakttid: 25. september – 23. desember
Voksen rådyrbukk: 10. august – 23. desember.
 
Tidsfrister:
Se veileder om forvaltning av hjortevilt, side 55.
 

Informasjon om jaktutøvelse, felling og bestandutvikling er tilgjengelig på hjorteviltregisteret. Her finner du også en del aktuelle skjemaer.

 

Utviklingsplan for landbruket

 landbruket utviklingsplan 2014.JPG
Utviklingsplanen for landbruket i Modum er et samarbeidsprosjekt mellom landbruket og Modum kommune. Utgangspunktet for dette prosjektet er et initiativ fra Modum Bondelag til de andre faglaga og kommunen, med tanke på å øke produksjonen og verdiskapingen i næringa i samsvar med målene nedfelt i Stortingsmelding nr. 9 (2011 – 2012) om Landbruks- og matpolitikken (”Velkommen til bords”).
 
Arbeidet med å utarbeide utviklingsplanen har pågått i perioden fra november 2013 til mars 2014. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med egen prosjektleder. I tillegg har prosjektet hatt seks ulike faggrupper bestående av representanter fra næringa, faglag og kommunen. Vi ønsker å takke alle deltakere i faggruppene og deres ledere for en meget verdifull innsats og konstruktive bidrag i prosessen. Denne utviklingsplanen har som overordnete mål å øke produksjonen, verdiskapingen og anerkjennelsen til landbruket i Modum. Det er alle sitt ansvar å bidra til dette fremover og vi håper denne utviklingsplanen kan være et felles utgangpunkt for dette viktige arbeidet.