Kontrast:  A A A

Størrelse:  T T T T

Motiver fra Modum kommune

Tidlig innsats for læring i Modum kommune

skann 0004I grunnskolens laveste trinn har Modum kommune innført en metode for grunnleggende lese- og skriveopplæring. Modellen er opprinnelig fra Australia: Early Years Literacy Program. Programmet er også innført i forhold til grunnleggende innføring av regneferdigheter. De siste tre årene har vi gradvis utviklet en egen modell av programmet, som vi har valgt å kalle ”Tidlig Innsats for Læring i Modum.”  På ”folkemunne” kalles det helt enkelt ”stasjonslæring”. Det er viktig å skille mellom stasjonsundervisning og stasjonslæring. Prinsippene som ligger til grunn, er at elevene jobber forhåndsinstruert med sin læring på de stasjonene som ikke er lærerstyrt. Kun en av i alt seks stasjoner i denne modellen er styrt av pedagog.

Se instruksjonsvideo av arbeidet modellen for stasjonslæring her!

Early Years Literacy Program (EYLP) – Tidlig innsats for livslang læring i Modum Stasjonslæringsarbeidet bygger på det australske programmet Early Years Literacy Program. Dette programmet ble vi kjent med på en studietur til Nylund skole i Stavanger som har drevet etter prinsipper for modellen i flere år. Det er i New Zealand blant annet "guided reading" har sitt opphav, slik vi har oppfattet det. Vi har allikevel valgt å si at vi driver en lese - og skriveopplæring etter Australsk modell. Dette fordi vi har fått informasjon om at stasjonslæringsmodellen ble videreutviklet, systematisert og formalisert i Australia. I staten Victoria er programmet gjennomført som et krav fra myndighetene, og lese- og skriveresultatene har over flere år vært svært gode. På Nylund skole fikk vi demonstrert hvordan de driver sin praksis etter prinsipper for Early Years Literacy Program. Blant annet observerte vi stasjonslæring med ”guided reading” i smågrupper på ulike nivå i begynneropplæringen.

Det er utarbeidet en egen plan for tidlig innsats i Modum kommune. Planen kan lastes ned her. (DOC) (PDF) (ODT)

I tillegg til klasseromsprogrammet og den spesielle organiseringen i læringsstasjoner som dette medfører, har modellen et eget program kalt: ”Reading Recovery” for elever som trenger ekstra trening. Programmet har Lesesenteret i Stavanger omarbeidet og videreutviklet til norske forhold. Det er utarbeidet et hefte som heter "Ny Start" og Nylund skole har deltatt sammen med andre skoler i utprøvingen. Dette har medført at Nylund skole i flere år har samarbeidet med det nasjonale Lesesenteret. Nylund skole kan også hjelpe til med opplæring i ”Ny Start”. For å finne bøker på rett nivå til elevene benyttes metoden kalt ”Running record”. Den er lett å lære og gir god informasjon til både læreren, eleven og foresatte med hensyn til hvilken bok som gir best effekt i forhold til økte leseferdigheter. 

 3.2.1 Tidlig innsats eller vente og se

Et godt utgangspunkt ved skolestart øker sannsynligheten for å lykkes med videre skolegang, studier og arbeid. Jo tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges.Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk skole til å «vente og se» i stedet for å intervenere tidlig i elevenes utvikling og læring. (…)  I sin rapport om likeverd i norsk utdanning peker OECD på at norsk skole mangler strategier for å følge opp elever når man ser at de henger etter (…)

St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. 

 12 minutter

Etter prinsippene for Early Years Literacy Program er klasserommet og skoledagen omorganisert de dagene vi gjennomfører stasjonslæringsøktene. I klasserommene er den tradisjonelle plasseringen av pultene erstattet med seks stasjoner. Bare en av stasjonene er betjent av lærer. De fem andre stasjonene er selvinstruerende for elevene. Elevene er delt i seks grupper og roterer mellom stasjonene hvert tolvte minutt. På den lærerbetjente stasjonen leser eller skriver elevene for læreren og får individuell veiledning. På de andre stasjonene utfører elevene arbeidsoppgaver etter læringsmål definert i læreplanen. De tegner, spiller pedagogiske programmer på PC, leser, skriver og jobber med matematikk. Skoletimer er slått sammen til arbeidsøkter. Stort sett gjennomfører klassene to av skoledagens fire timer med å jobbe på denne måten. Ordningen praktiseres minimum to dager hver uke, noen ganger hyppigere. I de resterende timene gjennomføres undervisning i andre fag etter med mer såkalte tradisjonelle ordninger og andre typer organisering.