Kulturvern

Siste nyhet om kulturminner i Modum:

Riksantikvaren har i desember 2010  fredet Korketrekkeren i Åmot.

Riksantikvaren lanserte 7. desember 2009 et nytt nettsted med oversikt over fredete bygninger, arkeologiske funn og kirker i Norge.  Alle kan gå inn på  www.kulturminnesok.no og finne fram til kulturminner i sin kommune – og i resten av landet. I Modum kommune er det registrert 111 ulike kulturminner i databasen.

Om Kulturminnesøk.
Finnes det en gravhaug nær mitt hus? Ligger det gjemt et skipsvrak utenfor kysten? Hvor mange stavkirker har vi i Norge? Spørsmål som dette vil du finne svar på i Kulturminnesøk, som inneholder kart, bilder, filmer og informasjon om kulturminner.

 

Informasjon om kulturminner

Har du spørsmål ang kulturminner kan du henvende deg til kultursjef Per Aimar Carlsen - tlf 32 78 94 22

Kulturminner er alt som får oss til å minnes noe i nær eller fjern fortid. Det vil si at det som vi opplever som kulturminner strekker seg fra spor etter de tidligste mennerskers liv og levnet frem til vår egen samtid.

I videste forstand kan kulturminner være muntlige, skriftlige eller materielle overlevninger fra de tidligste tider til vår egen samtid. Det som er nytt i dag blir gammelt i morgen.
Kulturminnevernets oppgave er å ta vare på et utvalg av disse fordi vi har behov for dem i fremtiden.

Dersom en privatperson kommer over et kulturminne på eiendommen sin, så er det Staten som dekker kostnadene til de undersøkelsene som eventuelt er nødvendig for å dokumentere funnet. Det er altså ikke slik at grunneigaren må betale. Se artkkel fra NRK Sogn og fjordande

Kulturminner i Modum kommune

Noen kulturminner i Modum kommune:

  • Modums Blaafarveværk

  • Heggen kirke

  • Helleristningsfeltet på Katfoss

  • Tømmerfløting og hengsle i Delenga

  • Gamle kirkevei 

  • Buskerud fylkeskommune

  • Riksantikvaren

  • Norsk kulturråd

  • Norsk Kulturarv 


    Kulturminner er bla:

  • Synlige fornminner fra forhistorisk tid som gravminner, gårdsanlegg, boplasser, helleristninger og bautasteiner. I tillegg gjemmer jorden mange fornminner som bare kan registreres ved utgravning.

  • Middelalderbyggverk som kirker, kirkegårder, klosteranlegg, festningsverk, by- og gårdsbebyggelse og ruiner. Med middelalderbyggverk mener vi bygninger og anlegg fra før 1537.

  • Nærmere 3000 bygg og anlegg i Norge som er fredet etter kulturminneloven.

  • Kirker som er eldre enn 100 år.Nærmere 5000 bygninger og anlegg på landets friluftsmuseer.

  • Bygninger i statens eie som prestegårder, fyrstasjoner, tollboder etc, samt bygninger knyttet til helse og utdannelse, Forsvaret og Norges Statsbaner.

  • Et stort antall bevaringsverdige bygninger og anlegg frem til vår tid. Blant disse tekniske og industrielle kulturminner som fabrikker, kraftstasjoner, broer og veier. 

    Hvorfor skal vi ta vare på kulturminner?

    Tenk deg at hjemstedet ditt ikke hadde hatt noen synlige og håndfaste minner etter alle generasjoner mennesker som har bodd der før deg.
    Tenk deg en reise lang kysten, på vannveiene og på kryss og tvers mellom dalfører og landsdeler der alle minner etter dine forgjengere var fjernet.
    Tenk deg at alt du så rundt deg av spor etter mennesker var nytt og laget i din tid.
    En umulig og helt absurd tanke vil de fleste mene. Men det er engang slik at kulturminnene vil fosvinne fortere enn vi aner hvis ingen ser verdien og nytten av verne den rike og mangfoldige skatten som våre forgjengere har etterlatt oss, og gitt oss ansvaret for. 

Bli kjent med dine kulturminner!

Kunnskap er begynnelsen på all selvforståelse. Den er nødvendig for å forstå hvem vi er og hvilken sammenheng vi lever i. Kunnskap om fortiden skaper følelser som vi trenger for å leve våre liv. Vi kan ikke gjøre noe med fortiden, annet enn å lære av den og forberede oss på fremtiden.

Brudd på kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, og hvis du vil anmelde et lovbrudd, tar du kontakt med lensmannen i Modum.

All byggesaksbehandling må ta hensyn til Kulturminneloven. Det gjelder alle saker fra den enkelte byggesøknad, reguleringsplan, kommuneplan til fylkesplan.

Dersom du ønsker å påvirke hvordan din kommune tar vare på kulturminneverdiene gjennom kommuneplaner, er plan- og bygningsloven (PBL) ditt viktigste virkemiddel. I følge denne loven er kommunen pliktig til å gjøre kjent på et tidlig tidspunkt de mest aktuelle spørsmål i kommuneplanarbeidet for å skape offentlig debatt.

Men din innsats for å bevare kulturminner kan bli langt mer enn bare å være vaktbikkje. Du kan være en pådriver for at kommunen registrerer kulturminnene og informerer om hvor de befinner seg og hva de er. Les lokalhistorie, oppsøk museene, snakk med folk som har noe å fortelle, og se deg rundt. Ta kontakt med andre som har samme interesse. Mange lokale foreninger og organisasjoner jobber med kulturminnevern. De store organisasjonene har også lokallag i de aller fleste fylkene.

Eksempler på kulturminner i Modum

Det store helleristningsfeltet på Geithus er et veideristningsfelt med i alt 30 figurer. Helleristningsfeltet ligger i Geithus ved avkjøringen fra riksvei 35 merket Geithus S.
Ristningene er fra en tid da havet sto ca. 40 meter høyere enn nå. Alle figurene ligger langs Drammenselva eller på holmene ute i elva og er om lag 6000 år gamle og tyder på tidlig bosetting i bygda. Noen er neddemt ved reguleringer i elva ved Gravfoss.

http://modum.custompublish.com/getfile.php/755619.1254.dsrvbcdrrp/ristninger.jpg

 

 

 



Heggen kirke er soknets hovedkirke, og den eldste som fremdeles er i bruk i bygda. Middelalderkirke fra første del av 1200-tallet, opprinnelig bygget i romansk stil. Den ble utvidet til korskirke i 1697 og fikk nytt korparti i 1832 og ble utvidet mot vest i 1878.

Altertavlen er fra 1698 og prekestolen fra 1702. De malte bildene i altertavlen er fra ca. 1840. Eldste norske kopi av Leonardo Da Vincis nattverdsbilde. Takmalerier fra 1840 ved Jørgen Erichsen.

Kirken ble restaurert i 1928 av Domenico Erdmann. Orgel fra 1890 av A.Nilsen. Restaurert i 1996. Glassmalerier i koret fra 1948 ved Emanuel Vigeland.

http://modum.custompublish.com/getfile.php/756807.1254.ywpbfysfvf/Heggen2%26nbsp%3B009_200x150.jpg

 

 

 

 

 

 
Ønsker du mer kunnskap om kirkene, gå til hjemmesiden for kirkene i Modum.

Heggen og Åmot kirker er veikirker sommerstid.
Heggen er åpen tir-lør kl. 13-17, søn kl. 12-15.
Åmot åpen alle dager kl. 11-17. 

Delinga

Bergjø helgsle eller «delinga i Geithus» Tømmerlenser og Bergsjø hengsle ved Delinga i Geithus. Trykk på bilde for stor versjon

På 1800-tallet var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elven var transportveien til byen.
”Drammenselvens Fellesfløting” ble stiftet i 1807, og hengslet i Bergsjø anlagt samme året. Tømmermengden i den nedre delen av elven var blitt så stor at fløtingen måtte reguleres også lenger oppe i vassdraget.

Det var tømmerfløting i Drammensvassdraget alt i middelalderen. På 1500-tallet begynte en å bygge vannsager, ”oppgangssager”, ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving.

I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På Ringerike var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i Kongsfossen på Åmot og i Geithusfossen og Dyrgrav. Mindre sager var det blant annet i Spone- og Sønstebybekken.

Fra Ringerike seilte de trelast over Tyrifjorden og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva.

Alle karene på delinga oppstillt til ære for fotografen. Trykk på bilde for stor versjonFra slutten av 1830-åra var det en dampbåt som sto for trekkingen over fjorden.
Bergsjø-hengslet blei utvidet flere ganger, og til sist var det lenser og grimefester fra Askim-vika og Hervik-landet i Tyrifjorden og ned til Gravfoss.

Ellers på Modum hadde en hengsler i Henåa, i Bøensstøa i Snarumselva og Varhushengslet og Strandhengslet i Simoa.

Randsfjordbanen (1868) gjorde slutt på fløtingen av planker og bord. Men nå vokste treforedlingsindustrien fram, så fløtingen av tømmer økte i hele perioden fra 1870-åra til ca 1920.

Bergsjøhengslet blei bygd ut til delingshengsle i 1898. Fra da av ble hver stokk sortert etter tømmermerke til hver enkel bedrift.

Karene på flåten, Delinga ved Geithus. Klikk på bilde for stor versjonTømmeret til Drammenselven, Katfos, Embretsfos, Kongssagene, Skotselv og Hellefoss ble ferdigsortert i Bergsjø og delvis lagret der i sopper til fabrikken hadde brukt for det.Sorteringshengslet, ”Delinga” var et system av lenser, løer, sorteringsbruer og dopper. Det var en bro på hver side av elva. På ”Bondebrua” på østsida jobba ”kara fra Østsida”. De hadde hvilebu ved Sjursebekken. På vestsida ”holdt geitusinga tel”, med hvilebu på Bualandet.

Fra århundreskiftet til rundt 1950 var den store tida for ”Delinga”. Det kunne være bortimot 50 mann som ”ærba på ælva” om sommeren.

Alt i 20 – åra økte tømmertransporten med jernbane, og på 1950 – tallet tok biltransporten mer og mer over. I 1969 blei fløtinga i Drammensvassdraget lagt ned. Da hadde tømmertrafikken på elva vart i mer enn 500 år. 

Se bildeserie fra delinga, Geithus 

I arbeidet med å gjøre gamle kulturminner mer tilgjengelige, har man nå fått utarbeidet en del skilter som forteller litt om både veien og andre kulturminner man finner på strekningen fra Vikersund bru til Heggen kirke. På denne måten har man laget en "kultursti" som er både http://modum.custompublish.com/getfile.php/760037.1254.dsqtbsrucp/gamle%2520kirkevei%2520kart%2520800.jpginteressant og lærerik.

 

Postene man passerer underveis er følgende:

Vikersund bru

Torvstrøhuset

Vikerbakken

Skogstadkrysset

Gråtengata

Dælabakken

Skreinhaugen

Botanisk område