Kultursti til de gamle boplassene i Gruveåsen

Åpning av kultursti til boplassene i Gruveåsen

I september 2009 ble kulturstien til de gamle boplassene i Gruveåsen i åpnet. Ordfører Terje Bråthen klippet over snoren og inviterte de 90 fremmøtte på en flott kultur-tur i det fine høstværet. Kulturstien er på 4 km og viser vei til 10 av de gamle boplassene i Gruveåsen. I dag er de fleste bygningene borte, men steinrøyser vitner om at her har det bodd folk før. Den første bosetningen skjedde allerede i 1783, omtrent samtidig som driften av Koboltgruvene ble satt i gang. Antall boplasser økte i takt med utsviklingen av gruvedriften. I første halvdel av 1800-tallet ble Blaafarveværket Norges største industribedrift med bortimot 2000 ansatte. Området rundt Gruveåsen ble derfor en svært sentral plass i distriktet. På det meste var det omkring 40 plasser som det bodde folk på. Gruveåsen var delt opp i to grender kalt "Hugget" og "Åsen". Alt arbeid ble gjort uten maskiner av noe slag, og veier mellom plassene fantes ikke, bare stier.

kultursti kart

 Denne rundløypen følger noen av disse gamle stiene. Vi håper at dere som tar denne turen, får et lite innblikk i hvordan menneskene levde her oppe. Det står oppslag ved de enkelte plassenesom forteller om folket som bodde det og deres livsvilkår. Boplassene bestod ofte av et lite bolighus, et steinfjøs eller et laftet fjøs med en bordkledd låve. Familiene som bodde her var stort sett innflyttere til bygda som etter hvert fikk arbeid ved Blaafarveværket. Her bodde det også flere håndverkere som hjulmakere, tømrere og skomakere som leverte varer eller tjenester til Blaafarveværket.

De fleste som bodde på boplassene bygslet jorda av grunneierne. Flere av plassene hadde karrig jord, og det var ikke mulig å brødfø store familier. Derfor flyttet familiene til en bedre plass når de fikk mulighet til det. Det har ikke vært mulig å identifisere alle familiene som bodde her gjennom årenes løp. I dag er imidlertid boplassene ofte oppkalt etter de siste som var bosatt på plassen.
Blaafarveværkets boplasser gammelt

Boplassene ble fraflyttet i tiden etter nedleggelsen av Blaafarveværket i 1893. De fleste stedene er tømmerhusene tatt ned for gjenbruk, men unntak av Ryghstua, som i dag er helt inntakt. De gamle boplassene i Gruveåsen er en viktig del av Modum og Blaafarveværkets historie.

Prosjektets deltakere: Modum kommune, Blaafarveværket og Modum historielag. Modum historielag har i samarbeid med Blaafarveværket utarbeidet tekst og foto som bygger på bøkene "Folk og boplasser rundt Skuterudåsen" av Leif Hellerud og "Koboltgruvene og Blaafarveværket- en del av den store verden" av Tone Sinding Steinsvik. 
 
 
Flott utsiktspunkt

Hoggvarden er ett av Modums flotteste utsiktspunkt. Her er det vidt utsyn over Modum og nabokommunene Sigdal, Ringerike, Eikerbygdene og Blefjell i det fjerne. Turen til Hoggvarden kan gjøres som en avstikker fra kulturstien, det er bare å følge den blå merkede stien.

Blaafarveværkets boplasser.jpg