Kontrast:  A A A

Størrelse:  T T T T

Motiver fra Modum kommune

Endringer i lovverket

De viktigste endringene er nevnt nedenfor. For en grundigere gjennomgang, se nytt rundskriv M-2/2009 (erstatter M-5/2003 og M-2/2004), M-3/2009 og endringene i konsesjonslova og jordlova. 

Konsesjon:
 
  • Arealgrensa for konsesjonsplikt for bebygd eiendom er endra fra mer enn 20 dekar fulldyrka jord eller 100 dekar totalareal, til mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 100 dekar totalareal. Det er fastsatt nærmere regler om hvilke momenter som skal tillegges vekt ved avgjørelse av søknad om konsesjon bl.a. når det vurderes om det skal stilles vilkår om boplikt. Nye arealgrenser gjelder også tidligere erverv.
  • Nye egenerklæringsskjemaer (SLF-356 og SLF-360) skal benyttes f.o.m. 1.juli 2009.
  • Kommunene har fått større valgfrihet til å innføre lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon). I tillegg til mulighetene i eksisterende lov kan kommunen nå også velge å innføre konsesjonsplikt på tomter regulert til boligformål dersom tomta ikke skal bebygges med og benyttes som helårsbolig. (0-konsesjon).
  • Kommunen kan også velge å sette slektskapsunntaket ut av kraft i kommunen, dvs at boliger som overtas av slekt også får boplikt. (0-konsesjon). Modum kommune har som kjent ikke 0-konsesjon, men nabokommunene Sigdal og Krødsherad har det.
  • Reglene om boplikt er flytta til konsesjonslova. Det oppstår lovbestemt boplikt på bebygd eiendom som fyller krava til odlingsjord (se under) når den nye eieren har overtatt eiendommen fra nær familie eller har odel til den. Nye arealgrenser gjelder også tidligere erverv.
 
Les mer om konsesjonsloven her.
 
 
Boplikt:
 
  • For de som overtar konsesjonsfritt og ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen et år, må nå søke om konsesjon og ikke utsettelse på boplikta som tidligere. Denne konsesjonsbehandlinga er noe annerledes enn vanlig konsesjonsbehandling.
  • 50% regelen har opphørt. For at boplikta skal oppfylles må eieren være registrert bosatt på eiendommen etter folkeregisterets regler. De som allerede har fått tillatelse for å oppfylle boplikta etter 50% regelen kan fullføre boplikta etter det gamle regelverket.
  • Boplikta varer nå i 5 år, også for de som har løst eiendommen på odel. 
 
Rundskriv om konsesjons- og boplikt finner du her.
 
 
Driveplikt:
 
  • Reglene om driveplikt er flytta til jordlova. Det er innført varig driveplikt for eiere av eiendom med jordbruksareal. Driveplikta gjelder fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Det er ikke noe vilkår om en viss størrelse på areala eller om lønnsom drift.
  • Driveplikta gjelder også de som fra før eier slik eiendom, men som fram til nå ikke har hatt driveplikt. Driveplikta kan oppfylles ved at eieren sjøl driver, eller ved bortleie på bestemte vilkår. Eieren må i løpet av det første året bestemme seg for om han/hun skal drive sjøl eller leie bort. Det er krav om drift også i dette året. En bortleieavtale må være for minimum 10 år, være skriftlig og føre til en driftsmessig god løsning. Dersom avtala ikke fyller disse kravene, vil kommunen kunne følge opp forholdet som brudd på driveplikta. Det er anledning til å søke om fritak fra driveplikta - enten for ei bestemt tid eller for hele eiertida.
 
Rundskriv om driveplikt finner du her.
 
 
Odel:
 
  • Reglene om hvilke eiendommer som kan odles er endra slik at dette bare blir et spørsmål om arealgrenser. Samtidig er arealgrensene hevet slik at ca. 19 000 færre eiendommer enn i dag omfattes av arealgrensa etter odelslova. Arealgrensa er på mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog.
  • Samboere er gitt like eller tilsvarende muligheter som ektefeller til å odle en eiendom sammen, og til å bruke eiendommen dersom den som har odelsrett dør først.
  • Menn og kvinner blir likestilt fra 01.07.09 uavhengig av fødselstidspunkt, også de som er født før 1965. De samme regler gjelder for barn født innenfor eller utenfor ekteskap, og for adoptivbarn. 
  • Samboere får også samme beskyttelse mot odelsløsning når samboeren med odelsrett dør, som gjenlevende ektefelle har i dag.
  • Løsningsfristen i odelsloven reduseres til seks måneder, og adgangen til å nekte løsning når odelsløsning vil være klart urimelig er utvidet. Ordninga med at eieren kan gi kjøpstilbud til bedre prioriterte odelsberettiga videreføres og utvides, og fristen forkortes til to måneder.
  • Fraskriving av odels- eller løsningsrett skal skje skriftlig.
 
Odelslova finner du her. Siste endring av Odelslova finner du her.
 
 
Endringer som får betydning for saksbehandling/politisk behandling:
 
Konsesjonssaker:
 
  • For eiendommer med mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog er det en betingelse for konsesjonsfriheta at den nye eieren, som har overtatt fra nær familie eller har odel til eiendommen, bosetter seg på eiendommen innen et år og sjøl bebor den i minst fem år. Hvis erverver ikke kan eller vil oppfylle dette må vedkommende søke om konsesjon sjøl om de er nære slektninger. De kan ikke lenger bare søke om utsettelse på boplikta. Det er konsesjonslovas § 9 som gjelder for landbrukseiendommer, som tidligere.
 
 
§ 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer)
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
 

1.
om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,
2.
om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
3.
om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
4.
om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
5.
om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

      
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.
 
Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.
 
Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.
 
  • Det er ikke lenger nødvendig i en konsesjonssak å sette vilkår om driveplikt. Driveplikta er nå varig, og følger av jordlovas § 8.
  • Det er ikke plikt til å betale konsesjonsgebyr for erverver som søker konsesjon fordi vedkommende ikke kan eller vil oppfylle boplikta.Kommunen har i konsesjonssaka nå en plikt til å vise hvordan prisvurderinga er foretatt jf eiendommens enkelte deler.
 
Jordlova og driveplikta:
Det er nå stilt strengere krav til det formelle rundt driveplikta, spesielt der driveplikta skal oppfylles ved bortleie. Leieavtala skal sendes kommunen for godkjenning. Avtala skal være på minst 10 år og den skal ikke kunne sies opp av eier. Det er krav om at den skal gi gode driftsmessige løsninger og areala skal nyttes sammen med jordbruksarealer som leieren driver fra før, dvs areala skal nyttes som tilleggsareal. I de tilfellene eier sjøl skal oppfylle driveplikta, skal han/hun være faktisk og økonomisk ansvarlig. Jorda kan drives ved hjelp av ansatte/innleide, men kan da ikke forpaktes eller leies bort.
 
Det kan i henhold til § 8 a søkes om fritak fra driveplikta. Det er som tidligere kommunen og fylkesmannen som fører tilsyn med at bestemmelsene i § 8 overholdes, jf § 19 i konsesjonslova. Brudd på driveplikta må være vesentlig for at offentlige sanksjoner skal benyttes. Avgjørelsesmyndigheten etter jordlova ligger hos kommunen.
 
 
§ 8. Driveplikt
"Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eit år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.
 
Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter.
 
Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år".
 
§ 8a. Fritak frå driveplikt
"Departementet kan etter søknad gi fritak frå driveplikta etter § 8 anten heilt ut eller for ei viss tid.
Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg leggjast vekt på søkjaren sin livssituasjon".
 
Generelt:
Fra 01.01.2010 er det Fylkesmannen og ikke Fylkeslandbruksstyret som får ansvaret for klagebehandlinga. Det betyr at klagebehandlinga vil skje på administrativt nivå og ikke politisk som tidligere.
 
Fylkesmannen kan pålegge kommunen rapporteringsplikt vedr vedtak etter jord- og konsesjonslova. Et slikt pålegg kan ikke påklages.