Bergsjø hengsle eller"delinga i Geithus"

På 1800-tallet var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elven var transportveien til byen.
”Drammenselvens Fellesfløting” ble stiftet i 1807, og hengslet i Bergsjø anlagt samme året. Tømmermengden i den nedre delen av elven var blitt så stor at fløtingen måtte reguleres også lenger oppe i vassdraget.

Det var tømmerfløting i Drammensvassdraget alt i middelalderen. På 1500-tallet begynte en å bygge vannsager, ”oppgangssager”, ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving.

I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På Ringerike var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i Kongsfossen på Åmot og i Geithusfossen og Dyrgrav. Mindre sager var det blant annet i Spone- og Sønstebybekken.

Fra Ringerike seilte de trelast over Tyrifjorden og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva.

Fra slutten av 1830-åra var det en dampbåt som sto for trekkingen over fjorden.
Bergsjø-hengslet blei utvidet flere ganger, og til sist var det lenser og grimefester fra Askim-vika og Hervik-landet i Tyrifjorden og ned til Gravfoss.

Ellers på Modum hadde en hengsler i Henåa, i Bøensstøa i Snarumselva og Varhushengslet og Strandhengslet i Simoa.

Randsfjordbanen (1868) gjorde slutt på fløtingen av planker og bord. Men nå vokste treforedlingsindustrien fram, så fløtingen av tømmer økte i hele perioden fra 1870-åra til ca 1920.

Bergsjøhengslet blei bygd ut til delingshengsle i 1898. Fra da av ble hver stokk sortert etter tømmermerke til hver enkel bedrift.

Tømmeret til Drammenselven, Katfos, Embretsfos, Kongssagene, Skotselv og Hellefoss ble ferdigsortert i Bergsjø og delvis lagret der i sopper til fabrikken hadde brukt for det.Sorteringshengslet, ”Delinga” var et system av lenser, løer, sorteringsbruer og dopper. Det var en bro på hver side av elva. På ”Bondebrua” på østsida jobba ”kara fra Østsida”. De hadde hvilebu ved Sjursebekken. På vestsida ”holdt geitusinga tel”, med hvilebu på Bualandet.

Fra århundreskiftet til rundt 1950 var den store tida for ”Delinga”. Det kunne være bortimot 50 mann som ”ærba på ælva” om sommeren.

Alt i 20 – åra økte tømmertransporten med jernbane, og på 1950 – tallet tok biltransporten mer og mer over. I 1969 blei fløtinga i Drammensvassdraget lagt ned. Da hadde tømmertrafikken på elva vart i mer enn 500 år. 

Se bildeserie fra delinga, Geithus