Modum brann og feiervesen

Modum brannvesen er et deltidsbrannvesen med 25 personer fordelt på fem vaktlag.

Feiervesenet har tilhold på brannstasjonen på Nedmarken industriområde
Vi har 3 feiere, totalt antall skorsteiner i kommunen er ca. 6000.

 

111.JPG

Kontaktinformasjon

Brannvesen

Modum kommune, teknisk etat, postboks 38, 3371 Vikersund.

Tlf. sentralbord: 32 78 93 00. Faks:  32 78 94 01.

E-post: post@modum.kommune.no

Besøksadresse: Teknisk sentral, Nedmarken.

Daglig leder for brannvesenet er varabrannsjef Per Einar Elvigen  per.elvigen@modum.kommune.no


Feiervesenet
Feiervesenet består av 3 feiere. Feiervesenet nås på telefon 32 78 67 25. Alle piper skal feies minimum hvert 4.år. I tillegg går feiervesenet brannsyn i boliger.

Dette gjør feiieren

Feierens oppgaver deles mellom tradisjonell feiing av skorsteiner / piper og tilsyn i boliger.

Feiing er i dag behovsprøvd. Det betyr at vi har de siste årene kartlagt hvordan det fyres, hva det fyres med og sotmengden i hver enkelt skorstein / pipe. Feiehyppigheten er fastsatt ut fra dette.

Lovpålagte oppgaver for seksjon for feiing og service

• Brannforebyggende tilsyn i bolig inkludert fyringsanlegg

• HMS tilsyn i boligvirksomheter

• Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger

• Brannforebyggende motivasjons- og informasjonstiltak

 

Behovsprøvet feiing og tilsyn

Behovsprøvd feiing innebærer at feieren på bakgrunn av blant annet sotmengde og fyringsmønster, foretar en konkret vurdering av hvor ofte det bør feies i hvert enkelt fyringsanlegg.

Både hyppigheten og gjennomføringen av tilsynet skal være basert på risiko. Byggverket og bygningsmiljøets karakter, kvaliteten på fyringsanlegget og fyringsmønster kan være eksempel på vurderingskriterier for risiko.

Fyringsanlegg

Med fyringsanlegg menes (§ 1-3 ): Ildsted, sentralvarmekjele eller varmluftsaggregat der varme produseres ved forbrenning av fast, flytende eller gassformig brensel, inklusive røykkanal og eventuelt matesystem for brensel.

Feieren kommer på boligtilsyn

Tilsynet vil omfatte:
• Kontroll av fyringsanlegg, blant annet vil feieren vurdere behov for feiing
• Atkomst for feiing av skorsteiner
• Brannteknisk utstyr
• Informasjon og veiledning om generelle brannsikkerhetsspørsmål, som rømningsveier og evakueringsrutiner ved brann.

Internkontroll i boligvirksomheter

Alle boligvirksomheter skal gjennomføre internkontroll. Det skal bidra til at sikkerheten ivaretas, slik at beboerne er trygge i sine nærområder. Internkontroll er tiltak som skal sikre at boligvirksomheten organiseres i samsvar med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (Internkontrollforskriften).

Styret i boligvirksomheten skal kartlegge hvilke ulykker som kan inntreffe, og sørge for å gjennomføre forebyggende tiltak som hindrer at disse ulykkene skjer.

Tilleggstjenester

I tillegg til de lovpålagte oppgaver utfører feiervesenet:

• Feiing av fyrkjeler, røykgassanalyse, fresing av skorstein (fjerning av beksot)

• Kontroll/informasjon ved f.eks. trekkproblemer

• Feiing/rensing av ildsteder og fyrkjel

• Røykgassanalyse av sentralfyrkjeler (beregning av virkningsgrad)

• Utlån av feieutstyr

Feiing

Modum brann og feiervesen har tre feiere ansatt på heltid. 4 000 piper i Modum kommune skal feies regelmessig.

Feiing av ildsted

Feiing av eget ildsted anbefales å gjøre en gang i året. En kan feie ovn og røykrør selv, eller få feiiern til å komme.

En millimeter med sot inni ovnen reduserer effekten med 5%. Dvs. varmen går ut i pipa istedet. Har du dårlig trekk kan et røykrør som er innsnevret med sot være grunnen.

Les om feiing av eget ildsted.

Instruksjonspdf

For en grundig gjennomgang av feiing av ildsted finnes en video her. Geir Øverby fra Modum brann og feiervesen tar oss igjennom alle kriker og kroker i ovnen.

 

 

ovn_miniatur.jpg

Vedovn

Priser feiing

Priser for feiing se Modum kommunes gebyrregulativ for året 2017.

Last ned her , side 15 for priser for feiing

 

Jeg har dårlig trekk i ovnen, fjerne sot på vindu

ovn_miniatur.jpg

Foto: Andre Sveen

Dette er en klassiker. Dårlig trekk i ovnen. Det kommer uforholdsmessig mye sot på glasset.

Du kan selvfølgelig ha skrudd igjen trekken. Det er noen årsaker derimot som ikke er like åpenbare.

Ovn og røykrør trenger feiing. Lag av sot inni ovnen isolerer den og varmen forsvinner ut i pipa. Røykrør er fullt av sot. Åpningen inni røykrøret kan være vesentlig mindre enn hva de den skal være pga. tykke lag med sot.

Det kommer  ikke nok luft inn i huset. Åpne ventilasjonsluke eller få satt inn ventilasjonsluke. Nyere piper har eget luftinntak ved siden av røykrøret som går til eget luftinntak på oven. Årsaken er at nyere hus er for luftette og dermed trenger oven ekstra med luft.

 

ventilasjonsluke_miniatur.jpg

Foto: Andre Sveen, ventilasjonsluke

​Fjerne sot på glass i vedovnen

​Bruk aske eller sot som vaskemiddel. Inneholder blandt annet lut som er et greit vaskemiddel. Ta litt papir. Dypp i vann. Ta litt sot eller aske. Skrubb på glasset. Tørk rent med annet papir.


Geir Øverby viser oss rengjøring av ovnsglass.

Brannfarer hjemme

Levende lys

 

Bruk av levende lys skaper hygge i de tusen hjem, men utgjør samtidig en brannrisiko. Levende lys er årsak til mange boligbranner.

Levende lys skal alltid holdes under oppsikt. Lysestakene bør være av ikkebrennbart materiale, og ikke bruk brennbare mansjetter. Slokk alltid lys før du forlater rommet.

 Sikkerhetstips ved bruk av levende lys

  • Bruk aldri brennbare lysestaker
  • lysestaker av tre kan ta fyr
  • lysestaker av glass kan knuse
  • plastlysestaker kan smelte
  • lysestaker med sugepropper kan falle ned
  • slukk lyset to cm før det når staken
  • Ikke plasser flere lys for tett inntil hverandre flere lys kan påvirke hverandre
  • Hold hånden bak flammen når du blåser ut lyset veken kan løsne og forårsake brann

 

Ikke gå fra levende lys

Ikke forlat et rom med levende lys! Den som tenner lyset bør ha ansvaret for å slokke det. Sørg for at du ikke sovner før levende lys er slokket og husk å slokke lyset etter en fest.

Spesielt for telys

Plasser ikke telys direkte på bord eller duk, men på noe som tåler høy temperatur. En egnet telysholder er åpen og gir god lufting. Tette holdere vil kunne gi overoppheting og farlig oppflamming. Soting fra flammen kan være et varsel om for dårlig lufttilførsel. Hvis telyset flammer opp må du aldri helle vann på det. Dersom du forsøker å slokke med vann, vil det føre til en voldsom oppflamming. Kvel flammen, f.eks. med en lyseslokker – ikke blås.

Unngå bruk av telys laget med plastbeholder.

 

Komfyrvakt

Komfyrvakt kan redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk.

1 344 komfyrbranner på ett år i Norge

På landsbasis rykket brannvesenet i fjor ut til 3 138 branner i private hjem, hele 1 344 av disse var branner eller branntilløp på komfyren.

Rammer eldre på dagen og unge om natten

De fleste komfyrbranner skjer på dagtid og rammer eldre mennesker, men flest omkommer i branner om natten. Da er det ofte unge mennesker i alkoholpåvirket tilstand som rammes. Berusede personer har svekket dømmekraft og oppmerksomhet, og kan fort sovne fra komfyren.

Slik fungerer komfyrvakten

Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

Uansett er det viktig at alle som lager mat holder oppsikt under matlaging, skrur av eller demper varmen hvis man blir avbrutt i matlagingen, rengjør ventilator jevnlig og passer på at det ikke ligger brennbare ting for nær koketoppen. Ingen tar skade av å vente litt på at man skrur av ovnen, men mange kan ta skade dersom man glemmer det.

Krav til komfyrvakt

Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos flere elektronikkbutikker, i en rekke kjøkkenbutikker og i nettbutikker.


 

 

Elektrisitet

Elektrisk årsak står bak 40 % av alle boligbranner og 10-20 omkomne hvert år. Vår egen uforsiktighet står bak halvparten av brannene.

Det er altså vi – beboeren i huset og ofte den som omkommer i brannen – som er skyld i brannene med elektrisk årsak. Her får du noen enkle råd som du kan følge i hverdagen slik at faren for brann reduseres.

  • Slå av apparatet!
  • Trekk ut støpselet av stikkontakten! Det er imidlertid viktig at vi drar i selve pluggen og aldri i ledningen.  Å trekke ut støpslet er spesielt viktig på apparater med termostat, slik som kaffetraktere, vannkokere, strykejern, hårfønere og lignende. Går termostaten i stykker, kan temperaturen på kort tid øke og forårsake brann. Trekk derfor alltid ut støpselet på termostatstyrte elektriske apparater når de ikke er i bruk.
  • Bruk timer på kaffetrakteren. Dette gjelder særlig for personer som er eldre og/eller glemsk.

Unngå kjøkkenbrann

Omkring 15 prosent av alle boligbranner starter på komfyren på grunn av tørrkoking. Med andre ord: Det begynner å brenne fordi vi glemmer noe brennbart i gryta når komfyrplata er slått på. Fem personer dør hvert år av slike komfyrbranner.

De fleste brannene oppstår om ettermiddagen når vi skal lage middag. De fleste som omkommer i denne type branner omkommer om natten etter klokken to. I aldersgruppen 15-65 år er det flest menn som dør i komfyrbranner, mens kvinner er sterkt overrepresentert for aldersgruppen over 65 år.

Det skal ikke så mye til. Veldig mange komfyrbranner oppstår på under ti minutter med plata på fullt og litt fett i gryta.

Slik unngår du tørrkoking:

  • Vær på kjøkkenet når du lager mat! Mange branner oppstår fordi kokken sovner før maten er klar eller at man blir distrahert av barn, telefoner eller dørklokker og forlater kjøkkenet.
  • Sørg for fungerende røykvarsler! Mange har reddet livet fordi naboene har hørt røykvarsleren, mens beboeren har sovnet fra matlagningen.
  • Hvis du installerer komfyrvakt vil komfyren slås av når en farlig situasjon oppstår og du unngår brann. Hjelpemiddelsentralen kan bidra i enkelte tilfeller.
  • Ikke bruk komfyrens om lagringsplass for kjeler til nedkjøling, grytekluter eller annet.

Løse lamper og varme lyspærer

Løse og flyttbare lamper kan velte eller på annen måte komme i kontakt med brennbart materiale, for eksempel gardiner eller sengetøy. Vær derfor forsiktig med slike lamper og unngå løse lamper helt på barnerom.

Skjøteledninger

Ikke bruk skjøteledninger som en varig løsning! Brannfaren øker ved slikt bruk, så sørg for å få en elektriker til å utvide det eksisterende anlegget og montere flere stikkontakter. Pass i mellomtiden på:

  • Ikke la skjøteledningen bak sofaen eller under stereobenken bli en støvsamler som utsettes for stadige dunk fra støvsugeren. Monter ledningen på veggen. Støv øker temperaturen i ledningen og i kontakten og kan også antennes ved gnister etc.
  • Unngå flere meter med løs kabel under sofaen eller bak stereobenken. Bruk passe lang skjøteledning og ikke lag for store kveiler. For mange ”runder” i kveilen kan føre til økt temperatur i ledningen.
  • Ikke bruk skjøteledning til produkter som medfører langvarige høye belastninger, som f. eks varmeovner, varmtvannsberedere eller lignende.
  • Ikke bruk skjøteledninger med forgrenere utenpå hverandre, fordi stikkontakten på veggen blir utsatt for belastninger den ikke er beregnet for. Unngå også å seriekople flere skjøteledninger. Velg heller en lenger skjøteledning.
  • Ikke legg skjøteledning fra rom til rom. Unngå også å legge skjøteledning inne fra huset og ut i friluft.
  • Sjekk skjøteledningen for skader før og etter bruk.
  • Ta gamle sprø misfargede skjøteledninger ut av bruk.

Vaskemaskiner og tørketromler

Vaskemaskiner og tørketromler kan være brannkilder. Slå alltid av vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og tørketrommelen når du forlater boligen. La heller ikke disse maskinene gå mens du sover. Rengjør lofilteret i tørketrommelen hver gang etter bruk. Tette lofiltre kan gi så høy varmeutvikling at det fører til brann.

Brannfarlig vare

Slik oppbevarer du brannfarlig væske og gass, slik som bensin, rødsprit, lynol o.l.

Bensin, rødsprit, lynol o.l. er væsker som karakteriseres som svært brannfarlige. Det skal ofte ikke mer enn en gnist til før de tar fyr. Det er derfor viktig at oppbevaring av brannfarlig vare skjer forsvarlig, og på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon.

Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket. Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann slik som korridorer, trapper eller portrom.

Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller.

Bioetanolfyrte dekorasjonspeiser

Det har vært flere alvorlige hendelser med bioetanol. Mange har peiser eller andre pyntegjenstander med dette produktet hjemme.

Særlig har det vært ulykker i forbindelse med etterfylling av bioetanol fordi bioetanol brenner med en svak, blå flamme som kan være vanskelig å oppdage.

Du må være helt sikker på at flammen er slukket før du fyller på biotenanol!

Produktet går under forskjellige navn, slik som:

  • Etanolpeis
  • Designildsted
  • Dekorasjonspeis
  • Biopeis
  • Peis uten pipe
  • Bioetanolpeis
  • Pyntepeis

 

Risiko ved bioetanolpeis

Det er mange ulike typer produkter på markedet og noen har helt åpenbare risikomomenter f.eks ved at de kan rulles rundt i rommet i påtent tilstand eller flyttes ved å bære i et håndtak. Videre kan det være vanskelig for forbrukeren at hver produsent krever sitt spesifikke brensel.

Etterfylling

DSB minner derfor om at bioetanolpeiser IKKE skal etterfylles før ilden er slukket og brennkammeret er kaldt. I motsatt tilfelle utsetter man både seg selv og omgivelsene for stor fare.

Bruker- og installasjonsmanualer skal inneholde på norsk:

  • Veggtype
  • Minste avstand til brennbart materiale
  • Monteringsanvisning
  • Type ventilasjon i rommet hvor peisen skal monteres
  • Minste romstørrelse og volum
  • Brensel (type og påfyllingsinstrukser)
  • Instrukser om hvordan peisen tennes og slokkes.
  • Vedlikeholdsinstruks

Brannfarer på hytta

Årlig brenner over 100 hytter og fritidsboliger i Norge. Husk derfor at det stilles samme krav til brannsikkerhetsutstyr i hytter og fritidshus som hjemme hos deg selv.

Husk:

  • Det er samme krav til fungerende røykvarslere i hytter og fritidsboliger som det er i vanlige boliger: Minst en detektor eller røykvarsler i hver etasje og alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.
  • Det er påbudt med manuelt slokkeutstyr i alle hytter og fritidsboliger. Les her om hyppigheten og innholdet av egenkontroll og fagkyndig kontroll som du må ha på skum- og pulverapparater.

Les mer om kravene til bolig og fritidsbolig i Veiledning forebyggende forskrift 2016

God rutine på hytta

Det nytter ikke å ha røykvarsler og slokkemiddel hvis det ikke fungerer. De fleste hytter og fritidsboliger ligger langt fra nærmeste brannstasjon, derfor er tidlig varsling helt nødvendig for å overleve hvis uhellet er ute.

  • Ta alltid med deg nytt batteri til røykvarslerne når du drar på hytta eller til sommerhuset. Gjør det til en rutine å teste røykvarsleren hver gang du kommer opp. Batteriet skal byttes minst en gang årlig.
    Bruk 20 sekunder på en sjekk av pulverapparatet også: Vend det opp ned slik at pulveret ikke klumper seg og sjekk at trykkindikatoren peker på det grønne feltet.

Utleiehytter

Ingen ønsker en gjentakelse av den tragiske brannen på Hovden i januar 2006 da tre danske skolejenter omkom i en utleiehytte uten batteri i røykvarsleren. Dessverre slurver likevel mange utleiefirmaer med sikkerheten på sine hytter.

Utleier har ansvar for å utføre risikovurdering og ha rutiner som ivaretar brukernes sikkerhet, blant annet med regelmessig kontroll og vedlikehold av utstyr. Leietakerne bør kunne forutsette at boligene er sikre og trygge med røykvarslere, slokkeutstyr og rømningsveier i orden.

Likevel: Når du leier hytte bør du selv ta med batteri til røykvarsleren i tilfelle dette mangler. Selv om det er utleiers ansvar, er din sikkerhet viktigst. Send heller regningen på batteriet til utleier. Det finnes også reiserøykvarslere på markedet.

Brannfare i båten

Det er viktig å tenke brannsikkerhet før man legger fra kai, midtfjords kan det være for sent.

Det er mye som kan gjøres for å sikre fritidsbåten mot brann. I en båt med trang innredning og lite plass kan en brann få store konsekvenser. Det er viktig å tenke brannsikkerhet før man legger fra kai, midtfjords kan det være for sent.

Brann kan også oppstå mens man er fortøyd i en tettpakket havn. Ha derfor en plan for rask evakuering, dersom det tar fyr i en nabobåt. Om bord i båt gjelder også vanlig forsiktighet og årvåkenhet ved bruk av fyrstikker, stearinlys og røyking.

Tipssjekk at elektriske apparater er i god stand og brukes på foreskrevet måte

 

  • Monter røykvarsler
  • søl ikke bensin eller olje
  • sjekk at elektriske apparater er i god stand og brukes på foreskrevet måte
  • elektriske apparater for innendørs bruk må ikke brukes utendørs
  • sjekk det elektriske anlegget
  • pass særlig på at ledninger ikke er skadet
  • kabel for tilkobling til båthavnas strømforsyning skal være beregnet på utendørs bruk (gummikabel) og være uten skader
  • ildsfarlige væsker må oppbevares i godkjente kanner og sikres mot slingring
  • ha alltid brannslokkingsapparat lett tilgjengelig i båten
  • vær oppmerksom på lekkasjer
  • stopp motoren og slokk sigaretter og åpen flamme før påfylling av bensin eller olje
  • steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet
  • vurder brannsikkerheten i gjestehavnen

Røykvarsler og brannslokker

Røykvarsler bør være obligatorisk. Vi sover ikke tryggere i en båt enn i boligen. En båt har mindre romvolum og overtennes svært raskt. En røykvarsler kan hindre at liv går tapt, det kan stå om sekunder. I tillegg til røykvarsler bør også et brannslokkingsapparat være lett tilgjengelig. For mange vil også et enkelt automatisk slokkeanlegg være en fornuftig investering.

Vedlikehold av elektriske anlegg

  • Elektrisk anlegg og elektrisk utstyr ombord må være forskriftsmessig installert og bli brukt som forutsatt. Kvalifisert kontroll, ettersyn og vedlikehold bør gjennomføres før ferieturen starter.
  • Sjekk gjestehavnens regler for tilkobling og bruk av strøm. Sjekk at jordfeilbryter i tilkoblingssøyle faktisk virker. Bruk bare skjøteledning beregnet for utendørs bruk (gummikabel) og sjekk at kabel, kontakt og plugg er i god stand uten korrosjon og synlige skader.
  • Ikke bruk ”hjemmesnekrede” elektriske anlegg når du kobler deg til 230 volts strøm i gjestehavnene. Feil i elektriske anlegg og feil bruk av elektriske produkter, står for nesten halvparten av alle branner i Norge.

Brannfare ved fylling av drivstoff

Ved fylling av drivstoff og drivstofflekkasjer kan det på kort tid oppstå eksplosjonsartede branner. Det er viktig å tenke sikkerhet ved fylling av drivstoff. Unngå overfylling, slik at bensinen lekker ut i båten. Løs bensintank skal tas opp på bryggen før fylling.

Bensin er farligere enn diesel, men diesel er ikke ufarlig. Diesel som varmes opp, for eksempel som følge av lekkasje med stråle mot varme områder i motorrommet, kan også gi eksplosjonsartet brann. Husk også at bensin- og gasslekkasjer i båt er farlig fordi gassen er tyngre enn luft og legger seg i bunnen av båten.

Gass i båten

Det brukes mye gass i fritidsbåter og mange er usikre på lover og regler på dette området.

Feil på gassapparater og utstyr eller feil bruk kan føre til brann, eksplosjon eller kullosforgiftning. Derfor krever bruk og oppbevaring av gass forsiktighet.

Kontroll av gassutstyret

Sørg alltid for å kontrollere at utstyret er montert slik at det ikke skades eller løsner. Sjekk også rør og koblinger regelmessig slik at du unngår lekkasje. Les bruksanvisningen før nytt utstyr tas i bruk og flasker byttes. Ved kjøp av brukt båt bør installasjoner og utstyr kontrolleres av kvalifisert personell.

Gasseksplosjon og kullosforgiftning

Propangass synker ned i bunnen av båten, dersom det oppstår lekkasje. Installasjon av gassvarsler kan øke sikkerheten. Dersom gassapparater brukes innendørs med dårlig luſting, kan forbrenningen føre til at oksygenet forbrukes slik at personer som oppholder seg i rommet kan bli kullosforgiftet og kvalt. Mange har i tillegg aggregat og dieseldrevet varmeapparat (f.eks Webasto) i båten. Den luktfrie gassen kullos (CO) er vanskelig å oppdage, særlig når man sover. Monter en CO-varsler hvis du bruker slike innretninger.

Noen viktige punkter for gass i båt

  • Vær obs på at maks tillatt lengde på gasslange er kun 1,2 m i båt. Denne lengden er tillatt mellom flaske og rør, og i igjen tillat fra rør til gassapparatet.
  • Fleksibel, armert stålslange godkjent for gass kan erstatte kobberrør og stålrør.
  • Gassbeholdningen skal maksimalt være 22 kg
  • Gassanlegg, koke- og varmeapparater må installeres, kontrolleres og repareres av fagfolk
  • Installer gassvarsler
  • Vær oppmerksom på lekkasjer
  • Steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet

Utdrag fra forskriften om gass

Her finner du et utdrag fra forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskriften trådte i kraft 8. juni 2009.

§ 7. Gassbeholdere, omskifter og trykkregulators plassering

(1) For fritidsfartøy skal gassbeholdningen maksimalt være 22 kg, og for yrkesfartøyer som eksempelvis reketrålere skal gassbeholdningen maksimalt være 99 kg. Til forbruksapparatene skal det maksimalt være tilknyttet to beholdere, som er tilsluttet automatisk eller manuell omskifter. For å hindre eventuell lekkasje ved fjerning av en av beholderne, skal det mellom beholderne og tilslutning til omskifterkobling være plassert tilbakeslagsventil, såfremt omskifter ikke er utstyrt med slik ventil.

(2) Gassbeholdere skal plasseres stående og godt festet i eget ventilert skap eller kasse på åpent dekk. Eventuell omskifter og trykkregulator skal være plassert i samme skap eller kasse. Beholderne må ikke plasseres i nærheten av nedgangsåpninger, luker eller antenningskilder. Avstanden til slike skal være størst mulig og minst 50 cm.

(3) Beholdere som ikke plasseres som nevnt i annet ledd skal plasseres på en av følgende måter:

a) Beholdere med omskifter og trykkregulator eller beholder og trykkregulator kan anbringes forsenket i separat brønn i dekk.

b) Brønn, separat skap eller beskyttelseskasse kan også plasseres innenbords i den åpne del av fartøyet.

(4) Når beskyttelseskassen er plassert innvendig bør den fortrinnsvis bygges i ett med skroget.

(5) Forsenket brønn i dekk, eller brønn, skap og beskyttelseskasse plassert i den åpne del av fartøyet skal være fullstendig gasstett atskilt fra fartøyet for øvrig. Luknings- og tetningsanordninger for lokk og rørgjennomføringer skal være sikre, gasstette og værbestandige.

(6) Fra bunn av brønn, skap eller beskyttelseskasse skal det være anordnet dreneringsrør eller slange med fall og lysåpning på minst 16 mm diameter som føres til utsiden på fartøyet nærmest mulig vannlinjen eller annet sikkert sted utenbords. Dreneringsrør skal være korrosjonsbestandig.

(7) Trykkregulatoren skal ha et nominelt trykk av 30 mbar, og trykket skal ikke kunne reguleres. Videre skal det være innebygget sikkerhetsventil på regulatoren som sikrer at trykket etter regulator ikke overstiger 150 mbar. Større driftstrykk enn 30 mbar kan tillates for godkjent utstyr som rekekokere etc. plassert på åpent dekk. Driftstrykket skal være angitt i den godkjente monterings-/bruksanvisning.

§ 8. Lekkasjeindikatorer, tetthetssikringer, slangetilslutning og avstengningsarmatur

(1) Foran forgreningsledninger og nærmest mulig gassbeholderne skal det på et oversiktlig sted på hovedledning være en fast montert lekkasjeindikator eller tetthetssikring.

(2) Tilslutningsslangenes lengde skal være minst mulig og ikke over 1,2 m.

(3) Gassbeholderne skal tilsluttes omskifteren eller trykkregulatoren med kobberrør med ekspansjonsbøy eller med en slange godkjent for 30 bar.

a) Anvendelse av slanger skal være minst mulig med unntak som nevnt for beskyttelseskasse i § 9 og tillates for øvrig bare mellom det faste røropplegg og forbruksapparater med balanseoppheng eller andre arrangementer som nødvendiggjør bevegelse av de tilkoplede apparat. Alle slanger etter trykkregulator skal minimum være godkjent for 6 bar. Slangene skal være festet til slangesokkel med slangeklemmer av rustfritt stål (dobbelt sett klemmer der hvor dette er mulig) eller med påpresset kopling. Slangesokler og slanger skal være tilpasset hverandre. Slangene skal være gassbestandige og være merket med gasstype samt maksimalt trykk, henholdsvis 3 MPa (ca. 30 bar) og 0,6 MPa (ca. 6 bar).

b) Hovedventil skal plasseres på lett tilgjengelig sted i den åpne del av fartøyet og foran det første forgreningsrør på hovedledningen. Hovedventilen skal ha tydelig markering av åpen/stengt stilling og være merket med « hovedventil » og at den skal stenges når anlegget ikke brukes.

(4) Ved lengre avbrudd av anlegget skal både hovedventil og flaskeventiler stenges. Dersom det er vanskelig å plassere hovedventil på lett tilgjengelig sted i den åpne del av fartøyet, kan den unntaksvis tillates plassert rett innenfor lukket rom som bysse, pantry, kahytt, under forutsetning av at det i disse rom ikke er plassert ovner, kaminer eller andre tennkilder som kan antenne eventuell lekkasjegass, og at rommene tilfredsstiller krav til ventilasjon i henhold til § 10 sjette ledd.

(5) I forgreningsrør installeres lett tilgjengelig en avstengningsventil foran hvert forbruksapparat eller foran forbruksapparatets slangetilslutning. Avstengningsventil med slangesokkel skal festes i fartøykonstruksjonen. Dersom avstengningsventilen ikke er i umiddelbar nærhet av forbruksapparatet, skal det merkes på ventilen hvilket apparat den tilhører.

§ 9. Rørsystemets installasjon

(1) Rørledninger skal være sømløse rør av rustfritt stål eller kopper. Rørets godstykkelse skal minst være:

a) 1 mm for stålrør med diameter inntil 12 mm utvendig

b) 1,5 mm for stålrør med diameter større enn 12 mm utvendig

c) 0,8 mm for kopperrør med diameter inntil 10 mm utvendig.

d) 1,0 mm for kopperrør med diameter større enn 10 m utvendig.

(2) Sammenføyning av rørskjøter kan utføres ved sveising, hardlodding eller ved bruk av stål- eller metallkoplinger som er egnet for formålet. Pakningsmaterialer skal være gassbestandige, og av type som er holdbar i drift.

(3) Rørledningene skal installeres slik at de tåler vibrasjon og skal være tilfredsstillende beskyttet mot mekanisk skade. De skal beskyttes mot korrosjon. Stålrørene skal festes slik at avstanden mellom rørklemmene er høyst 0,5 m og for kopperrør høyst 0,3 m. På steder i fartøyet som er utsatt for bevegelse skal ekspansjonsbøyer anvendes. Ved klamring og der rør går gjennom konstruksjonsdeler skal rørene beskyttes med mykt materiale.

(4) Rørene skal være tilgjengelig for inspeksjon i den utstrekning dette er praktisk mulig og rørskjøter skal være tilgjengelig for lekkasjekontroll og senere ettersyn av anlegget.

(5) Forbruksapparatene og beskyttelseskasse for gassbeholdere skal tilsluttes gassledningene slik at spenninger ikke oppstår i rør eller tilslutningsslanger. Kardangopphengte eller bevegelige kokeapparater skal tilsluttes rørsystemet med høyst 1,2 m lang slange.

(6) For å unngå vibrasjoner mellom rørsystem og beskyttelseskasse, kan det tillates at det anvendes slange på inntil 50 cm lengde mellom kasse og rørsystem.

(7) Slangene skal plasseres slik at de er beskyttet mot varme (høyst 60 °C) og mekanisk belastning. Det bør unngås at slanger føres gjennom konstruksjonsdel eller møbel. Dersom slanger likevel føres gjennom konstruksjonsdel eller møbel, skal de ved gjennomføringsstedet beskyttes mot mekanisk slitasje, f.eks. ved fastsittende plast eller gummimansjett.

§ 10. Gassfyrte apparater, plassering og termisk isolasjon

(1) Gassfyrt apparat tillates ikke i maskin- eller kjelerom. Føring av rør for gassfyrt apparat gjennom slike rom er heller ikke tillatt.

(2) Faste gassfyrte apparater skal festes forsvarlig til dørk, skott eller annet fast underlag.

(3) Faste gassfyrte apparater skal utstyres med flammekontroll. Flammekontrollanordningens stengetid skal være maksimalt 60 sek.

(4) Rundt åpen flamme på kokeapparat mv., skal følgende krav etterkommes:

a) Plass for kokeapparat skal bestå av en tett benk eller kasse hvor det er forsvarlig å sette et kokeapparat.

b) Brennbare materialer, hvor slike tillates i henhold til skissen, skal ikke utsettes for en overflatetemperatur på mer enn 80 °C. Dersom denne temperatur overskrides, må overflatetemperaturen reduseres til det tillatte, enten ved å øke avstanden til åpen flamme og/eller ved hjelp av skjerming med ubrennbart materiale som er termisk isolert fra bakenforliggende brennbart materiale.

c) I bunn av kasse/benk kreves det ikke ubrennbare materialer eller termisk isolasjon med slikt materiale.

(5) Varmeapparater med ytre flater som har en temperatur over 125 °C skal plasseres i minst 12 cm avstand fra brennbart materiale. Flatene skal være beskyttet slik at klesplagg eller annet løst brennbart materiale ikke kan komme i berøring med apparatet.

§ 11. Bortledning av forbrenningsgasser. Ventilasjon og termisk isolering

(1) Gassfyrte ovner, radiatorer, vannvarmere og kjøleskap skal ha et lukket forbrenningssystem gasstett atskilt fra det indre av fartøyet.

a) Inntaksrør for forbrenningsluft og avtrekksrør for forbrenningsgass skal ligge i betryggende avstand fra fyllingsstusser og avgassåpninger for brennstoff. Det skal være rikelig og sikker lufttilførsel til alle gassfyrte apparater.

b) Til apparater med lukket system skal lufttilførselen til brennerne skje direkte gjennom rør/kanaler fra fri luft. Rørene/kanalene skal være dimensjonert for brennernes luftbehov med maksimal ytelse. Forbrenningsgassens temperatur målt ved utløp skal ikke overstige 350 °C og utløp for forbrenningsgass skal stå fritt slik at omgivende brennbare materialer ikke utsettes for temperaturer over 80 °C. Dersom temperatur på utløpshodet for forbrenningsfasen er så høy at det kan medføre brannskade eller brann, bør dette omgis med en skjermingskappe.

c) Avtrekksrør for forbrenningsgass skal anbringes i størst mulig avstand fra ventilasjonsåpninger, dører og luker som kan føre forbrenningsgasser inn i fartøyet. Avtrekksrørets tverrsnittsareal skal ikke på noe sted være mindre enn avløpsåpningene på apparatene. For gassfyrte varmeapparater med varmluftvifte skal temperaturen på avløpsluften til innredning ikke overstige 80 °C.

(2) Avtrekksrør for forbrenningsgasser og inntak for forbrenningsluft skal holdes åpne og tillates ikke utstyrt med stengeinnretninger (spjeld mv.)

a) Avtrekksrør for forbrenningsgass skal bestå av minst 3 mm tykke stålplater (for korrosjonsbestandig materiale, 1 mm). De skal isoleres og festes forsvarlig. Slike rør skal ikke være nærmere brennbart materiale enn 23 cm.

b) I gjennomføringer i dekk eller hyttetak av treverk eller annet brennbart materiale skal stenullskåler med minst 7,5 cm tykkelse anvendes mellom avtrekksrør og brennbart materiale.

c) Avtrekksrør skal i gjennomføringen være minst 11 cm fra nærmeste treverk eller brennbart materiale.

(3) De ytre varmeavgivende flaters temperatur skal ikke overstige 150 °C eksklusiv avtrekksrør for forbrenningsgass, og omgivende brennbar innredning skal alltid være arrangert slik at den ikke utsettes for temperatur over 80 °C. Dersom apparatene har friskluft/avtrekkssystem som er arrangert slik at forbrenningsgassen isoleres ved en omgivende lufttilførselskanal slik at temperatur mot omgivende materialer ikke kan overstige 60 °C, kan kravene til termisk isolasjon og avstander senkes under de krav som fremgår av første og annet ledd. Dette vil vurderes ved typegodkjennelse av apparatene.

(4) For kokeapparater plassert i lukket rom skal det finnes åpninger ut til fri luft med et fritt areal på minst 100 cm2 . Disse åpninger kan være stengbare og i så fall skal det i nærheten av kokeapparatet festes et skilt med teksten: « Ved anvendelse av kokeapparater skal regulerbare luftventiler holdes åpne ».

(5) Bruk av gasslamper tillates ikke.

(6) I de dypest mulig punkter ved eller under dørk hvor gassdannelser ved lekkasje kan samles, skal det være inntak til vifte med kapasitet på minst 2,5 m3 /min.

a) Viftene skal være godkjent av Det norske Veritas eller av en av de nordiske sjøfartsmyndigheter for avtrekk av eksplosjonsfarlige gasser m.m., med hensyntagen til eventuelle begrensninger som er gitt i godkjennelsessertifikatet.

b) Viftens motor skal være plassert gasstett utenfor viftekanalen og fortrinnsvis i fri luft. Dersom den er plassert i kahytt eller annet lukket rom, skal den plasseres så høyt over inntak til sugeledning at den ligger over det som kan betraktes som mulig gassfarlig område.

c) Viften skal startes minst 5 minutter før åpen flamme eller andre tennkilder anvendes dersom fartøyet har vært ute av bruk i lengre tid.

d) Ved observasjon av gass skal lekkasje utbedres og all gass ventileres ut før tennkilder anvendes.

e) Krav til vifte gjelder ikke for dekkede fartøy hvor det gassfyrte anlegg med tilhørende rørarrangement er plassert i innredning over dekk, på steder hvor lekkasjegass ikke kan trenge ned under dekk og hvor den naturlige ventilasjon er slik at gassansamling i innredning forhindres.

(7) Kokeapparater skal ikke anvendes for oppvarming av rommene.

§ 12. Prøving, kontroll og vedlikehold mv. av gassfyrte anlegg mv.

(1) Før gassfyrt anlegg tas i bruk skal installatør foreta tetthetsprøve og kontroll på følgende måte:

a) Etter at trykkregulator er frakoplet rørledningen skal rørledningen og slanger tetthetsprøves med luft eller nitrogen med 150 mbar overtrykk frem til apparatenes reguleringskraner eller flammereguleringsventiler. Etter at rørledningen har vært satt under trykk i minst 5 minutter for temperaturutjevning, skal det påses at trykket holder seg konstant i de følgende 5 minutter. Hvis trykkfall ikke påvises regnes installasjonen for å være tett.

b) Eventuelle utettheter lokaliseres ved pensling med såpevann eller spesialmidler for lekkasjesøking. Bruk av åpen flamme eller salmiakkholdig såpe tillates ikke.

c) Riktig funksjon av brennere, omskifter, trykkregulator, flammekontroller, lekkasjeindikator og tetthetssikringer skal prøves. (De to sistnevnte ved simulert prøve.)

(2) Gassfyrte anlegg skal til enhver tid holdes i forsvarlig sikkerhetsmessig stand.

(3) Gassfyrte anlegg i kontrollpliktig fartøy skal prøves og kontrolleres av installatør minst en gang hvert femte år etter retningslinjene i denne paragraf. Slanger og pakninger skal etterses og skiftes ut hvis nødvendig, og skal i tilfelle erstattes med materiale som er bestemt til bruk for lette kullvannstoffer. Installatøren plikter å påse at anlegget er i samsvar med denne forskrift. Når anlegget er funnet forskriftsmessig skal installasjonsbevis utstedes.

(4) Større reparasjoner og forandringer av anlegget bør fortrinnsvis utføres av installatør. Når arbeidet er utført, skal tetthetsprøving og kontroll som anført i denne paragraf foretas av installatør. Nytt installasjonsbevis utstedes når anlegget er funnet å være i forskriftsmessig stand. En installatør kan godkjenne en installasjon, reparasjon eller endring av anlegg som er utført av andre som han anser kvalifisert. Det forutsettes da at installatør etterpå foretar full kontroll med at installasjon er forskriftsmessig, samt foretar tetthets- og funksjonskontroll slik at han ved sin underskrift på installasjonsbeviset påtar seg det fulle installasjonsansvar.

(5) Bestemmelsene i denne paragraf skal også gjelde for gassfyrte anlegg som er installert i henhold til tidligere forskrift av 1. juni 1964.

(6) I den utstrekning det finnes nødvendig kan Sjøfartsdirektoratet eller den som bemyndiges til enhver tid foreta kontroller med at kravene i denne forskrift er overholdt.

§ 13. Transportable campingbeholdere med koketopp

(1) Det kan tillates brukt inntil 2 transportable campingbeholdere med fastmontert høytrykks koketopp uten tennsikring i den åpne del av fartøyet. Slike beholdere skal ikke inneholde mer enn 2 kg gass og tillates ikke fast montert om bord, men de skal være tilfredsstillende sikret mot slingring ved bruk og lagring.

(2) Etter bruk skal campingbeholderne avtas koketopp med åpningsventil og påsettes beskyttelsesinnretning på utløpsåpning, slik at det ikke kan åpnes for gassen og at beholderne er klargjort for lagring og transport.

(3) Dersom campingbeholderne etter bruk oppbevares som nevnt for gassbeholdere i § 7, stilles det ikke krav til demontering av koketopp med åpningsventil.

Gass hjemme, på hytta eller lignende

Det blir stadig mer vanlig med gass i Norge. Propan er en anvendelig energikilde som kan brukes til en rekke formål, bl.a. til komfyr, varmeovn, kjøleskap, grill, terrassevarmer og peis.

Mange er usikre på bruk av gass i båt og regelverk rundt installasjon av gass i båt: Vi gir deg oversikten her.

Her finner du alt om gass i hverdagen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Gassgrill

  • Ikke oppbevar gassflasker i kjeller, på loft, i fyrrom eller liknende når du ikke griller
  • Når du tar frem grillen om våren, må du sjekke at slangen er hel og uten sprekker. Gni såpevann utvendig på slangen. Det vil da boble ved eventuell lekkasje.
  • La flasken stå oppreist ved siden av grillen, ikke stående eller liggende under grillen.
  • Flasken bør byttes i friluft eller der det er god ventilasjon.
  • Skulle det oppstå brann: Steng ventilen!

Gass innendørs

Bruk av gass innendørs i bolig og hytter kan være i forbindelse med varmeovn, gassdrevet kjøleskap eller peis. Mange bruker også gass til komfyr, gjerne med en en 11 kg propanflaske plassert i kjøkkenbenken. Dette er en enkel og tilstrekkelig propanforsyning for et kokeapparat på et kjøkken.

Feil på gassapparater og utstyr eller feil bruk kan føre til brann, eksplosjon eller kullosforgiftning. Derfor krever bruk og oppbevaring av gass forsiktighet. Installasjon av gassvarsler kan øke sikkerheten. Dersom gassapparater brukes innendørs med dårlig lufting, kan forbrenningen føre til at oksygenet forbrukes slik at personer som oppholder seg i rommet kan bli kullosforgiftet og kvalt.

Lagring og oppbevaring av gassflasker

Det kan oppbevares totalt 55 liter (2 x 11 kg) propan til koking og oppvarming i bolig, fritidsbolig og lignende. 1 kg tilsvarer 2,4 liter.

  • Det anbefales i utgangspunktet at gassflaskene oppbevares utenfor boligen (veranda, balkong, terrasse).
  • Skap mot brennbar vegg skal være brannisolert (EI 60) med god lufting til det fri ved skapets gulvnivå.
  • Det skal være ryddig og fritt for brennbart materiale rundt gasskapet.
  • Avstanden fra flaskeskap til sluk, kum, åpninger ned til kjeller og lignende, bør minimum være 4 meter. Det bør være en sikkerhetsavstand til tennkilde på 5 meter.
  • Innendørs plasseres gassflasken i de fleste tilfeller i kjøkkenbenken med god lufting, f.eks. luftespalter i sokkel.
  • Uansett oppbevaring av gassflaske innendørs skal flasken stå så luftig som mulig.

 

Det er ikke tillatt å oppbevare propan i kjeller eller på loft.

Det er ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass i fyrrom e.l.

 

Montering av utstyr til gass i bolig

  • Mellom gassforbrukende apparat inne og fast røropplegg og mellom fast røropplegg og flaske, skal det monteres en propanslange med maks. lengde 1,5 meter.
  • Fast røropplegg skal være glødd kobberrør. Det skal benyttes slangeklemmer ved tilkobling.
  • Ved eventuelle skjøter for kobberrør kan det benyttes kappilarlodding.
  • Slanger bør kontrolleres eventuelt skiftes ut hvert annet år ved tegn til sprekker i overflaten.
  • Ved alle gjengeforbindelser må kun benyttes pakningsmateriale som er propanresistent og gir varig tetning. Det skal i den sammenheng brukes gjengetape eller Loctite i gjengeforbindelser. Hamp må aldri brukes.
  • Gassrør skal være tilgjengelig for kontroll og skal være forskriftsmessig merket.

 

Regler for bruk av gass:

1. Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom eller under dekk i båt. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft.

2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.

3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.

4. Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.

5. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1.5 meter. Bruk slangeklemmer .

6. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.

7. Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.

8. Hold alltid apparat og beholderen i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom.

9. Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparatet og anlegget tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil.

 

Krav om uavhengig kontroll av gassanlegg

Alle gassanlegg skal kontrolleres før de settes i drift, og eksisterende anlegg skal kontrolleres regelmessig. Nytt er at kontrollene skal utføres av en uavhengig kontrollør i form av bl.a. akkreditert inspeksjonsorgan. Rørleggerfirmaer, kuldemontører, rådgivende ingeniører og andre med nødvendig kompetanse kan søke Norsk Akkreditering om akkreditering for å utføre slike jobber.

Den nye forskriften om håndtering av farlig stoff innfører nye krav om uavhengig kontroll av anlegg og utstyr som representerer en høy potensiell risiko.

Dette gjelder gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2, som er tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass eller flaskebatteri. Brannfarlig gass kategori 1 og 2 er blant annet LPG (propan, butan) og LNG.

Gassanlegg skal kontrolleres før de settes i drift og jevnlig under drift. Systematiske tilstandskontroll skal sikre at den tekniske tilstanden forblir tilfredsstillende.

DSBs temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1, som omhandler forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, gir utfyllende informasjon om hvordan den uavhengige kontrollen skal gjennomføres.

 

De som eier slike anlegg må gjøre avtale med akkreditert inspeksjonsorgan om kontroll. Unntatt fra kravet om at kontrollen skal utføres ut akkreditert inspeksjonsorgan, er frittliggende eneboliger og frittliggende fritidsboliger. Antall anlegg i Norge som krever uavhengig kontroll er i størrelsesorden 2000.

Bruk av slokkemidler hjemme, brannslukkingsapparat, husbrannslange

Her er det viktig å lese brukanvisningen fra produsenten. Likevel, det er noen fellesregler. Brannslukkingsapparater kommer i flere varianter, men de to mest vanlige er pulver og skum.

Ta med deg apparatet nær brannen, men ikke for nær. Stå gjerne på kne for å unngå røyken. Brukt korte støt.

Husbrannslange har den fordelen at du ikke går tom for slokkemiddel.

Norsk brannvernforening har en video om slokking av brann hjemme og denne anbefaler vi sterkt at du tar en kikk på. Du finner også flere videoer på youtubekanalen til Norsk brannvernforening hvis du ønsker å lære mer.

 

Påbudt med røykvarsler i campingsvogna

Det er viktig med tidlig varsel i campingvogn og bobil.

I følge veiledningen til teknisk forskrift er også røykvarsler påbudt i campingvogner:

«Fritidsbolig i risikoklasse 4 med én boenhet, inkl. campinghytter, ”spikertelt” og campingvogner. Røykvarslere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 dB i soverom eller på soveplass når mellomliggende dører er lukket.»

Slokkeutstyr

I campingvogner og bobiler er det også påbudt med slokkeutstyr.

Gass og kullos

Campingvogner og bobiler anvender ofte gass til kjøleskap og oppvarming. Pass på at utstyret er i orden og monter gassvarsler.

Mange har i tillegg aggregat. Den luktfrie gassen kullos (CO) er vanskelig å oppdage, særlig når man sover. Monter en CO-varsler hvis du bruker slike innretninger.

Lenker

Nyttig informasjon om sikkerhet hjemme og på fritid.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Andre brannvesen

Drammensregionens brannvesen IKS

Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS

Kampanjen sky ilden har mye stoff om forebygging og brannskader

Sky ilden

Bilder

Brannhjelm

Modum brannvesen har moderne brannhjelmer. Integrert lykt, integrert visir, innbygget høytaler og skallemikrofon for tilkobling til radio.

Røykdykkermaske kobles direkte til hjelmen på det utvendige festepunktet.

Den største forskjellen er lavere vekt enn eldre utstyr.

Frigjøringsutstyr

Frigjøringsutstyr hvis noen sitter fast i kjøretøy. Nyere biler får stadig sterkere sikkerhetsbur og dermed må utstyret bli kraftigere. Selv en liten

bil i dag har svært kraftig sikkerhetsbur og det har ført til at det trengs ganske saftige klippetenger. Til venstre en spreder og til høyre klippetang.

Kan kobles fra bilen og sammen med et bærbart aggregat kan det flyttes dit det trengs, hvis det ikke er mulig å ha bilen i nærheten.

 

Modum brannvesen båt

Båten er gitt hos i gave fra Modum, Sigdal og Krødsherad Gjensidige brannkasse. Har utstyr for overflateredning. Foran er det en nedfellbar lem som gjør det enkelt å bære båre ombord eller laste om bord en rullestoll. Lemmen kan slås ned selv om en ikke er ved land og laster, og derfor veldig praktisk hvis en person skal reddes fra vannet og bringes inn i båten. En trenger ikke å løfte høyt bare slepe vedkommende om bord. Ikke synlig på bildet, men i båten er det en lang stang bereget på å hente folk opp av vannet. Den er fem meter lang og dermed er det mulig å hente opp folk som ligger på bunnen hvis er grunt. Modum brannvesen har ikke dykker. Det en skal være klar over at dette egentlig har lite å si i forhold til det å redde liv. Dykkere i brannvesen redder sjelden liv. Det er rett og slett ikke mulig. Nesten uansett å komme raskt nok tilstede. Det dykkere i brannvesen ofte gjør er å søke etter lik, hjelpe til med og hente opp biler. Trenger Modum brannvesen slik bistand er det dykker i Drammen eller Kongsberg som kommer hit.

 

ATV

Terrengkjøretøy. Bruksområder. Komme seg frem i terreng der hvor brannbilen rett og slett ikke kommer frem. Redde personer der hvor bil ikke er mulig. Få utstyr personell og utstyr inn til skogbrann. Erfaring har vist at denne er veldig bra å ha i en del situasjoner.

Videoer

Her vi samlet noen videoer vi synes er relevante. Går du til kilden som i praksis ofte vil være youtubekanalen finner du mer.

Dette er vårt utvalg av de vi synes er spesielt relevante.

 

 

Bruk av husbrannslange, pulver og skumapparat. Norsk brannvernforening har laget en demonstrasjonsvideo. Bruk korte støt på et pulver apparat, ellers går det fort tomt.

Brann i sykehjem eller helseinstitusjon. Hva skjer egentlig og hvordan skal de ansatte opptre. Denne filmen fra norsk brannvernforening gir et godt innblik. Videon kan også ha interesse for andre. Hvordan evakueres egentlig sengeliggende pasienter? Ta en kikk her.

 

Brann i nesekateter. Fått oksygen på sykehuset eller sykehjemmet. Kanskje du har oksygen hjemme? Røyking og oksygen er en dårlig kombinasjon.

 

Levende lys. Hvor farlig er egentlig det? Ganske farlig. I denne filmen dytter bikkja lysestaken overende, og det begynner å brenne.

 

 

Hurtigfrigjøring av personer i kjøretøy. Sørreisa brannvesen har en fin video om dette. Det finnes mange videoer av dette på nett. Forskjellen her er at forklaringen til hva som foregår er veldig god.

 

 

Brann i landbruket. Gjensidige la ut denne videoen i 2013, men selve innholdet er fra 2005. Selv om den er noen år er innholdet fortsatt like relevant. Høy brenner fortsatt like godt, men viser flere andre eksempler på ting som ka ta fyr en kanskje ikke tenker over.

Slokke brann i frityrgryta. Ikke bruk vann. Sett på et lokk og kvel brannen. Du finner mange klipp fra forskjellige brannvesen angående frityrgryte og olje i vann under kontrollerte forhold. I dette klippet ser du hva som kan skje i et bolighus. Flammene når taket og flere deler av rommet i løpet av et sekund. Husbrann kan fort skje.

 

Matlaging om natta etter en fuktig tur på byen er kanskje ikke så lurt. Pizzaen i oven tar ikke nødvendigvis fyr, men det største problemet er røyken og denne kan inneholde store mengder CO. Gassen er giftig og potensielt livsfarlig.

 

En skal utvise forsiktighet ved bruk av kjemikalier. Gutta i ikke gjør dette hjemme demonstrerer hva det en har i husholdningen kan gjøre.

Denne gangen er det plumbo som skal prøves.

Du har sikkert hørt at gassboksen til primusen eller propanapparatet ikke må bli veldig varm. Hva skjer hvis den blir varm nok.

Gutta i ikke gjør dette gjorde dette. Svaret er ganske greit. Ikke gjør dette hjemme. Ordentlig farlig.


Oslo brannvesen sin 150 års jubileumsfilm gir et fint tilbakeblikk fra skikkelig gamle dager.En stor brann i 1858, 41 bygårder i ruiner og gjorde 1000 menesker husløse. førte til etablering av brannvesen og nytt vannverk. Det var ikke nok slokkevann tilgjengelig. Januar 1861 ble Oslos (Kristiania) første brannstasjon åpnet. Filmen gir et spennende innblikk i fortiden.