OM BPA-ordningen

Forkortelsen BPA står for brukerstyrt personlig assistanse. BPA-ordningen ble rettighetsfestet i 2015. Om ordningen er det i rundskriv fra departementet bl.a. uttalt følgende:
"En forutsetning for rett til BPA er at brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) paragraf 2-1 a andre ledd. Begrepet "nødvendige helse- og omsorgstjenester" er å forstå som en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering. 

De tjenestene som bruker har rett til å få organisert som BPA er personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, samt avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne, jf. helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene b og d. "
Av rundskrivet fremgår det videre at det er bistand av både praktisk og personlig art som inngår i ordningen, d.v.s. både bistand til egenomsorg og stell, men også nødvendig hjelp til rengjøring og andre praktiske gjøremål i tilknytning til husstanden. I tillegg til dett inngår også bistand til deltagelse i fritidsaktiviteter. Helsetjenester inngår som hovedregel ikke i ordningen, men kan medtas dersom dette er hensiktsmessig.

Med andre ord; før det skal vurderes hvorvidt en person har rett til en BPA-ordning, skal personens behov for helse- og omsorgstjenester i sin alminnelighet avklares. Bistandsbehovet skal kartlegges, og tidsestimater for de ulike tjenestene beregnes. Denne utmålingen av tjenestebehov gjøres på nøyaktig samme måte for alle som søker om helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Når utmålingen er gjort, skal BPA innvilges dersom bistandsbehovet overstiger 32 timer per uke. Dersom bistandsbehovet er beregnet til under 32 timer per uke, kan kommunen velge å innvilge tjenestene som en BPA-ordning, men står da i henhold til lovverket friere til å velge andre løsninger.

Det å få innvilget en BPA-ordning, innebærer med andre ord ikke automatisk en rett til å ha en personlig assistent hos seg 24 timer i døgnet. Det innebærer kun en rett til å få styre over den tildelte assistenten i tilmålte timer. Kommunen innvilger som hovedregel ikke bedre tjenester enn det som er strengt nødvendig, selv om det kunne være hensiktsmessig for en person å få tildelt en assistent døgnet gjennom. Det er to hovedgrunner til dette, en knytter seg til likebehandlingsprinsippet og en knytter seg til samfunnsmandat.

Likebehandlingsprinsippet innebærer at like tilfeller skal behandles likt. Det betyr at en som får innvilget en BPA-ordning ikke har krav på verken bedre eller dårligere tjenester enn andre i samme situasjon. Dette innebærer at en person som får hjelp fra hjemmetjenesten skal få akkurat like mange timer med bistand som en person som har BPA, hvis de ellers har like behov. Og, en person som bor i en omsorgsbolig med bemanning har også krav på det samme. Alle som kjenner til tjenestene i hjemmetjenesten og i omsorgsboliger vet at de færreste får bistand 1-1 døgnet gjennom. De får den bistanden de har behov for, men de må belage seg på å vente på tur og må av og til tilpasse sitt program til andre brukeres behov. Slik må det nødvendigvis være også i de fleste BPA-ordninger. Med mindre det blir vurdert at det er behov for 1-1 bemanning døgnet gjennom, må også en BPA-bruker tilpasse seg den tjenesten som innvilges. Til tross for dette er en BPA-bruker som oftest mye friere til å få tilpasset tjenestene til sitt behov, i og med han eller hun selv bestemmer når på døgnet assistenten skal bistå vedkommende, og med hva.

Når det gjelder samfunnsmandatet, er kommunen gitt en oppgave både fra overordnede styringsmyndigheter og fra våre folkevalgte lokalpolitikere. Lovgiver har gitt kommunen i oppgave å sørge for at kommunens innbyggere innvilges nødvendige helse- og omsorgstjenester. I dette ligger det at kommunen må foreta en vurdering av hva som er forsvarlige tjenester. Det er imidlertid ikke optimale tjenester som skal ytes. Årsaken til dette er at samfunnet har mange oppgaver som skal skjøttes, og at det til en hver tid må foretas prioriteringer av hvor mye ressurser som skal benyttes på hvert samfunnsområde. Lokalpolitikerne har her en viktig rolle i beslutning av budsjetter og politiske føringer for prioriteringer. Dette gjøres en gang i året når budsjettet legges, og har en stor betydning for hvorledes administrasjonen prioriterer. Det er opp til politikerne å legge rammer for helse- og omsorgstjenestene, og prioritere denne sektoren i forhold til andre viktige område som barnehager og skoler. Når rammene er lagt, følger administrasjonen opp så lojalt som mulig. Med dagens budsjettrammer er det etter vår mening ikke mulig å innvilge optimale tjenester for kommunens mottakere av helse- og omsorgstjenester, men det er så absolutt mulig å innvilge forsvarlige tjenester.

Hvem er det så som beslutter om tjenestene om tjenestene er forsvarlige? I første omgang er dette Saksbehandlerenheten i kommunen. Her jobber ansatte med sykepleier-, vernepleier-, fysioterapeut- og juridisk bakgrunn. Sammen med tjenesteutøver ute i tjenestene, vurderes hver dag store mengder søknader fra kommunens innbyggere. Vurderingene tas med bakgrunn i lovverk, faglig skjønn og kommunal praksis. Dersom den som mottar tjenestene er uenig i den beslutningen som er fattet, så oppfordres vedkommende til å klage. Det er fylkesmannen i Buskerud som er klageinstans på alle vedtak om innvilgelse eller avslag på helse- og omsorgstjenester i Modum. Kommunen innretter seg selvsagt lojalt mot alle beslutninger Fylkesmannen treffer.

Kommunens saksbehandlerenhet forsøker å være så effektive som mulig i sin behandling. Kommunen er i henhold til loven pålagt å behandle saker "uten ugrunnet opphold". Dersom saksbehandlingstiden overskrider en måned, skal det gis et foreløpig svar. Årsaken til at det kan ta lengre tid enn dette, er at det er mange søknader som skal besvares, mye informasjon som skal innhentes og avklaringer som skal gjøres både med brukere, pårørende og helsepersonell. Også her er det et spørsmål om ressurser, men kommunen mener dagens saksbehandlingstid er innenfor det forsvarlige. Samtidig har kommunen forståelse for at dette kan føles frustrerende og vanskelig for den som venter.

I alle saker foretas en helhetsvurdering, hvor alle innkomne opplysninger hensyntas. Lovgiver har besluttet at det er kommunene som er best til å foreta denne vurderingen, igjen med bakgrunn i prinsippet om likebehandling og samfunnsmandat.

 

Vi tar på største alvor den oppgaven vi er satt til av våre folkevalgte politikere på statlig og lokalt hold. Vi forsøker å møte enkeltmennesket med stor respekt for den livssituasjonen de står i, og etter beste evne å innvilge tjenester som er gode og riktige for den enkelte. Det er viktig for oss å lytte til de føringene våre politikere har gir og å lytte til den enkelte brukers behov og ønsker.